Vi starter allerede på 1. nyttårsdag med en  blogger som har tilhold på Nordstrand i Oslo med sin familie. Opprinnelig oppvokse på Høgtun med systra Sissel Ingjerd. Velbekomme!

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du? 

Navnet mitt er Heidi Brusethaug og som de ser har jeg ikke skiftet navn etter at jeg flyttet fra Todalen. Jeg bor i et stille boligområde på Nordstrand i Oslo, i en gammel tomannsbolig Jeg er gift med Per og har to barn Per Erik og Silja. Barna er blitt store og er nå 22 og 18 år.

Etter at jeg flyttet fra Todalen har jeg gått på Tingvoll gymnas, Surnadal folkehøgskule og videre på Statens Næringsmiddeltekniske skole i Trondheim.

Etter at eg var ferdig med utdannensen flyttet jeg til Østlandet. Arbeidet i 5 år hos Brødrene Finsbråten på Eidsvoll, i en fabrikk som produserer pålegg, pølser og spekemat, Arbeidsoppgavene var å ha ansvaret for driftslaboratoriet på fabrikken. Senere flyttet jeg til Oslo og arbeidet hos Statens Teknologiske Institutt, der arbeidsoppgavene var å utføre kjemiske analyser av matvarer. Etter ca. 2 år fikk jeg nytt arbeid på Slakterilaboratoriet og arbeidsoppgavene var fortsatt kjemiske analyser av matvarer. I 1998 ble jeg ansatt  hos Norsk Matanalyse og hadde driftsansvaret for den kjemiske avdelingen fram til 2009. I denne perioden ble laboratoriet oppkjøpt av det internasjonale selskapet Eurofins og arbeidsplassen ble flyttet til Kambo, som ikke langt fra Moss.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg? 

Jeg bruker bil for å reise til Kambo, det er en reisevei på ca. 5 mil, men jeg har den fordelen at jeg kjører mot trafikken slik at jeg slipper å stå i kø. Det er motorvei det meste av strekningen så det går fort å kjøre.

Eurofins er et stort analyseselskap som har kontor over hele verden. Kundene i Norge er næringsmiddelindustrien og forprodusenter som sender inn mat og forprøver til analyse. Det vi analyserer mest er næringsinnholdet i mat og forvarene, men vi har også mange analyser av vitaminer, mineraler, allergener, miljøgifter. På grunn av høgt kostnadsnivå i Norge blir mange av disse analysene utført i utlandet. Arbeidet mitt består i å selge og kjøpe analysetjenester i inn og utland og skrive rapporter til våre k under.

Vi har en hytte ved sjøen som ligger midt i mellom Moss og Fredrikstad som vi bruker mye i sommerhalvåret.  Det er greit å ha hytte nær Oslo, slik at vi slipper lang reisetid.  Det tar ca. en time å kjøre fra Oslo til hytta.

Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?

Jeg er ikke så ofte hjemme i Todalen men jeg er alltid hjemme i påskehelga. For å holde kontakten med Todalen blir det å bruke telefonen. Far kommer også ned til Oslo en til to ganger i året.

 Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til
bygda for første gang? 

Naturen i Todalen er vakker så det er nok det som jeg har mest lyst til å vise fram.  

 Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Det er lite trolig at jeg flytter til Todalen igjen for det er ikke så mange arbeidsmuligheter for meg i Todalen.

Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling? 

Jeg har veldig dårlig språk-øre så jeg holder ganske godt på dialekten. Det er klart at noen av de mest spesielle orda i todalsdialeken ikke blir brukt når en bor i Oslo men jeg prøver å snakke todaling så g , for da blir det dt som muliten

Hvor ofte er du innom Todalen.no?

Jeg bruker å lese om Todalen ca. en gang pr. uke. Setter stor pris på denne kontakten med hjembygda og det  er hyggelig å  lese om nyheter derifra.

Og til slutt hvem utfordrer du som neste “utflytta todaling”?.

Ingrid Kvendset, Trøå

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til vanlig og hvorfor flyttet du?

Jeg, Nils Ingebrigt Øyen, voks opp på Solvolla i Husbygrenn med lillesøster Ingrid og storebror Bjørgulf. Lekekameratene var først og fremst Ivar Nilsstun, Endre Jostun og han Birger Rætå. Det var mye spennende å finne på oppi Husbygrenn; både inne og ute. Ungdomsåra i Todalen var spennende med sommarjobb utpå Andsnessagen, på Samvirkelaget og som dreng i Jostun. I helgene forsøkte vi å finne på noe spennende. Uglekroa ble hyppig frekventert. Ellers var festene i Ungdomshuset alltid populære. Etter gymnas i Kristiansund ble det Handelshøyskolen i Bergen. Bortsett fra 4 år i Mobil i Stavanger har jeg siden bodd og jobbet i Bergen; blant annet i Hydro, ABB Nera, Sagatex (Dale og Høie) og Hansa.

Jeg jobber nå som konsernkontroller i Bergen Group; et børsnotert industrikonsern. Vi bor på Skjold sør for byen. De siste årene har jeg vært forholdsvis flink til å sykle til jobben. Vi kjøpte hytte på Hardangervidden når ungene, Ingvild og Torbjørn, var små, så de har vokst opp med ski på bena. Nå blir det stort sett helgeturer til fjells alene for min kone Mett og meg.

Her er Mett og jeg på Berakupen, men Hårteigen i bakgrunnen. Turen opp på Berakupen, som er 1530 over havet, er en av de turene som er et “must” hver vinter.

Hytten på Garen er et flott utgangspunkt for turer både sommer og vinter. Jakter på ryper fra hytten også.  Torbjørn er også blitt fast medlem i jaktklubben. Med fem gutter og 2 bikkjer blir det fullt i hytten.

Ellers forsøker vi å variere med en utenlandsferie innimellom. I vår hadde vi en uke i Cinque Terre og Toscana. Det er ekstra kjekt når ungene vil være med.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut.

En vanlig dag starter med dusj og frokost. Så blir det bil eller sykkel til jobben. Har aldri hatt en 8 til 4 jobb, og det er ikke denne heller. Hverdagene styres av tidsfrister, møter og ad hoc oppgaver som tvinger seg foran det jeg ellers hadde planlagt å gjøre. Forsøker å rekke middagen med resten av familien. Ettermiddagene benyttes til hus, hage, trening nå og da og venner.

Hva viser du frem til venner som kommer til Todalen for første gang?

Så langt har vi faktisk ikke hatt med venner til Todalen. Det første ville uansett blitt den flotte utsikten til fjorden og fjellene når vi kjører inn Stranda. Turer til fjells med påfølgende bad i Båthølen er ellers et av sommerens høydepunkt.

Hvor ofte er du i Todalen og når får vi se deg igjen?

Må til Byteng og Todalen minst en gang hvert år. Far er blitt 88 år nå og fortsatt en hyggelig vert. Ofte blir er det blitt flere besøk da vi forsøker å få med oss det som er av konfirmasjoner og bryllup i familien. Sist vår var jeg i Todalen 17. mai helgen.

Den gamle kameratgjengen har en stående avtale om at vi skal treffes i månedsskifte juli / august, så da blir det nok Todalstur igjen til sommeren. Hele familien blir med så sant det er mulig.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Selv om jeg regner meg som 100% Todaling; tror jeg nok ikke at jeg blir fastboende Todaling igjen.

Hvordan holder dialekten seg som utflytta Todaling?

Dialekten er vanskelig å holde ved like. Tror selv at det blir bedre etter noen dager hjemme.

Hvem utfordrer du som utflytta Todaling?

Jeg utfordrer Heidi Brusethaug som jeg ikke har sett på mange år.

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til vanlig og hvorfor flyttet du?
Endre Husby, flytta fra Husbygara til Oslo i en alder av 17 år. Grunnen var
vel kort og godt eventyrlyst. Egentlig litt tilfeldig at jeg havna i
Postkonsernet. Da jeg starta opp var det 3650 postkontor, og da jeg slutta
for 3 år siden, var vi nede i 150 kontor. Det har vært litt av en
reise. Posten høres kanskje lite spennende ut, men jeg har hatt mange
utfordrende jobber der, og har stort sett trivdes veldig godt. De siste
årene i Posten jobba jeg med bankrelaterte oppgaver,og for 3 år siden
ble jeg og ca. 150 andre, kjøpt opp av DNBNOR. Så det er store muligheter
for at jeg blir bankmann resten av karrieren.
Bor på Skedsmokorset, 2 mil nord for Oslo. 30 års bryllupsdag neste
år, det betyr at Inger har holdt ut med meg så lenge……2 barn. Renate
og Therese, som for lengst har sørga for at vi har god plass i huset. De
bor i sykkelavstand fra oss, i hvert sitt hus, med hver sin mann, og med
hver sin bambino. Kevin (2) og Trym (1,5) er ofte hos oss når foreldra
trenger litt pusterom.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut.
Har i utgangspunktet en 8 til 4 jobb, med muligheter for å styre
hverdagen etter hva som skjer, både når det gjelder jobb og på
privaten. Altså en meget fleksibel hverdag. Har kort vei til jobben, så
jeg åpner ikke øya før i 7 tida, og er på kontoret rundt kl.8. Tema på
jobben er svært variert, de viktigste er : ta markedsandeler,øke
KTI,(kundetilfredsheten) begge deler har heldigvis en god utvikling.
På fritiden blir det masse frisk luft, har vel sammenheng med den gode
oppveksten i Todalen tror jeg. Etter at fotballkarieren endelig er over, så
blir det aktivitet med litt mindre baller, slik som tennis og crocket. På vinteren blir det mye ski. Har hytte midt i alpinbakken, så det blir tur
stort sett hver helg fra jul til påske. Ellers så har jeg i
ekteskapskontrakten at en årlig tur til Alpene er innvilget. Stort sett
har vi dratt til Østerike. Helt fantastisk ferieform, masse frisk
luft,spennende bakker, og masse god mat og drikke. Kan anbefales.

Bilde av undertegnede med imponerende alper i bakgrunnen,nesten like
spektakulært som Trollheimen ??

Hva viser du først fram til venner som kommer til Todalen for første gang?
Etter at vi kjøpte egen feriebolig sammen med slekt og
venner(Stekstadbon) så har vi tatt med gjester oppover om sommeren.
De står egentlig i kø etter å være med ,så bygda og opplevelsene har
ett godt renome på Østlandet. Det kan komme av at det er mange utflytta
gode ambasadører østafjells.
Romådalen står øverst på lista, bading på berga innafor Haukarsteinen
er obligatorisk, freskt og godt. Todalshytta og etter hvert Puben, er også
en klassiker. Bakalaofest på Stekstadbon har også blitt en årlig
tradisjon, ofte opp mot 20 deltakere, en stor takk til styreformann Svein
Arne som er initiativtaker og Mari som kokk. Viltaften på Ivar og Heidi
sitt jakt og fiskeslott, er også en innertier.
I år arrangerte vi for første gang en stabbursfest på Husby, der broder
Jon var toastmaster og Liv Ingrid og Inger kokkelerte. Menyen var
selvfølgelig bakalao. Gjestene fra østlandet var meget imponert over
både traktering, stabburet og underholdningen. At toastmasteren var
indisponobel dagen etter tyder på at det var en vellykka fest.

Vedlagte bilde av “stabbursfesten” her kanskje .

Hvor ofte er du i Todalen og når får vi se deg igjen?
Siste helga/uka i juli og første i august er hellig, og settes av for
Todalsferie. Kjenner noen andre som gjør det samme…..i tillegg hender
det at det blir en vår og eller en høsttur. I og med at jeg ikke har ett
like lidenskapelig forhold til jakt, som enkelte andre jeg kjenner har,
så blir det bare sporadisk at jeg er med på den slags. Kanskje det blir
en tur på rypejakt i høst ?

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Neppe, men vi har jo muligheten til å bo her i lengre perioder når
antall fridager etter hvert økes.

Hvordan holder dialekta seg som utflytta todaling?
I det daglige, dårlig. Når jeg er på butikken hos Terje, så får jeg vel
ikke handla uten at det kommer todalsdialekt ut av meg…

Hvem utfordrer du som utflytta todaling?
Det blir Nils Øyen, Solvolla.

Då er vi klare for eit nytt blogginnlegg, som vi har fått oversendt fra vår bloggansvarlege, Gjermund Moe. Denne gongen får vi høyre frå Ann Mari Husby.

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til vanlig og hvorfor flyttet du?

Jeg heter Ann Mari Husby,født 1956 på Berget,Berja i Todalen som nr.3 av 4 søsken. Etter skolegang gikk eg halvt år på husmorskolen på Halsa, det var i 1973. Så reiste eg til østlandet for å ta meg sommerjobb på Dikemark sykehus, der min søster Gerd Johanne var. Der jobbet eg på ett stort kjøkken noen år før eg begynte i en barnehage.

Så traff eg Ivar Larsen i 1976 og vart samboer med han og flyttet til Slemmestad i 1980 og bur der fremdeles. Har 2 barn,en gutt på 30 år og en jente på 24 år. Har også fått ett herlig barnebarn, Fredrik på 15mnd.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut.

Er så heldig att eg kan gå eller sykle på jobben. Jobber i helsesektoren,begynner kl.7.30 og er ferdig kl.15. Jobber som hjemmehjelp men akkurat no driver eg ett dagsenter for demente tre dager i uken. Har 60% stilling.

Har intresse for håndarbeide som eg har arvet fra min mor, Kitty, ellers løser eg kryssord eller leser litt bøker eller blader.

Har hytte i Numedalen så vi er en del der når vi har fri. Der blir det fisking og bærplukking.

Hvor ofte er du i Todalen og når får vi se deg igjen?

Prøver å ta en tur til Todalen en til to ganger i året. Var en tur i Todalen første uken i juni og da tok vi med mor en tur til Svinviks arboret og der var det fin blomstring.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Det blir nok ikkje å flytte til Todalen, men håper å få komme dit mange turer fremover.

Hvordan holder dialekta seg som utflytta todaling?

Det er ikkje så godt å holde på dialekten når en har bodd mesteparten av sitt liv på Slemmestad, men en prøver når en snakker med møringer her sydpå.

Hvem utfordrer du som utflytta todaling?

Jeg utfordrer Endre Husby.

Då er vi klare for eit nytt blogginnlegg, som vi har fått oversendt fra vår bloggansvarlege, Gjermund Moe. Denne gongen får vi høyre frå Gunn Halset Bævre, som ikkje har dratt så langt bort frå Todalen.

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til vanlig og hvorfor flyttet du?

Jeg heter Gunn Halset Bævre, født i 1956 i Teigen, eller oppi Teija, i Todalen, som nr. 2 av 4 søstre. Det var forresten den vinteren det var OL i Cortina har jeg fått fortalt av min sportsintresserte pappa:)
Etter endt skolegang flyttet jeg til Surnadal hvor jeg fikk jobb hos M.Vattøy Dagligvarer. I 1981 begynte jeg på Cubus i Amfi i Surnadal og der arbeider jeg fremdeles.
Jeg bor i Dalavegen,er gift med Lars og har ei datter, Ingvild snart 20 år,som skal studere i Trondheim fra høsten. Og så har vi 2 firbeinte venner, kattene Pus og Sniff.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut.

Er så heldig at jeg har gangavstand til arbeid. Begynner på jobb kl. 9 eller 10 og er ferdig kl. 17 eller 19. Har variert jobb med alt fra vasking til vareeksponering med ansvar for barneavdelingen. Og så treffer jeg mange trivelige folk i løpet av arbeidsdagen.
Jeg har ca. 70% stilling, så de dagene jeg er hjemme går med til huslige sysler. Går gjerne tur eller leser ei god bok. Har arvet sportintressen etter pappa, så hvis det er sport på tv må jeg få med meg det, og slik som mamma liker jeg å holde på med handarbeid av ymse slag.

Hvor ofte er du i Todalen og når får vi se deg igjen?

Om sommeren er vi i Todalen kanskje 2-3 ganger i måneden. Siden vi bor så nærme blir det mest dagsturer. Skal ha ferie i juli/august så da blir det nok oftere.

Hva viser du først fram til venner som kommer til Todalen for første gang?

Det blir nok fjell og fjord. Og så blir det Svinvika, Todalshytta og Kårvatn. Lars har båt på Hegernesset, så hvis det ønske om fisking så er det mulighet for det.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Det er lite trolig at jeg flytter til Todalen igjen. Siden vi er så lite oppi Teija vurderer vi å selge, så vi får sjå hva det blir til.

Hvordan holder dialekta seg som utflytta todaling?

Dialekta i Surnadal og Todalen er vel ganske lik, men tante Margret, som bor på Sunndalsøra, sier ofte at “no preka du kjøle gælle surndaling ja”.

Hvem utfordrer du som utflytta todaling?

Jeg utfordrer Ann Mari Husby. Berja.

Da er omsider sommerens første blogg klar. Gjermund Moe fungerer fortsatt som mellommann for todalen.no, men sida det har vore våronn og eksamenstid har det teke litt på tida. Men no er det i allefall her, bidraget frå Ivar Hyldbakk.

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?

Jeg heter Ivar Hyldbakk, født i 1956 og oppvokst i Nilsstua på Husby som nummer tre i en søskenflokk på fire. Med Endre Jostun, Nils Solvolla, Birger Rætå, tre søsken og alle andre i Husbygrenda i nærheten kan jeg ikke huske annet enn at jeg hadde en lykkelig og trygg barndom og oppvekst i Todalen. Jeg var tidlig hekta på idrett og friluftsliv, og husker med stor glede tilbake på alt det fine som foregikk i idrettslaget i Todalen på den tiden, mye med Jon Lunde som utrolig dyktig og ivrig primus motor. Skyting sammen med Ragnar Dala, Martin Austigarda, Anders Nestun, Terje Brekkvoll og bror Gudmund var også populært. Senere ble jakt og fiske de altoppslukende interessene, og Terje og jeg har siden den gang vært uatskillelige jakt- og fiskekompiser.

Jeg bor i Sandefjord, der jeg er lektor på Sandefjord videregående skole. Det er faktisk landets største videregående skole, med over to tusen elever.  Lektorjobb i gymnaset, som det den gangen het, var en jobb jeg siktet meg inn mot da jeg var i førstegangstjenesten i Bodø. Nærmeste universitet ligger jo i Trondheim, så der ligger vel forklaringen på hvorfor jeg flyttet. Der studerte jeg matematikk og biologi, før jeg flyttet til Oslo og gikk et år på Norges Idrettshøyskole. Da møtte jeg ei jente fra Sandefjord, og sammen flyttet vi tilbake til Trondheim for å ta hovedfag, eller master, som det heter nå. Etter noen år i ”høljeregnet i Molde”, begynte Vestfoldjenta å lengte mot ”solkysten”. Sammen flyttet vi til Sandefjord, fikk Hallvar og Ingri, som for øvrig liker seg veldig godt i Todalen, og vi har det supert her nede. Eneste feilen er at det er langt til Todalen. Hallvar og Ingri er travelt opptatt med studier i henholdsvis Oslo og Trondheim, så nå er det bare oss to ”gamlingene” hjemme.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg?

Tja, den er jo ikke så kjempespennende at det gjør noe. Det blir mye det samme. Står opp i syvtiden og putler meg etter hvert til skolen. Så er det undervisning, retting, møter, forberedelser til timer osv. Det går mest i matematikk, naturfag og biologi, med elever fra 16 -19 år. Kroppsøving gidder jeg ikke mer, det ble for mye roping, klesskift og dusjing og løping frem og tilbake mellom idrettshall og klasserom. Dessuten ble det for mange arenaer å forholde seg til da jeg begynte å undervise på IB-linja. På SVGS har vi en internasjonal skole i skolen, International Baccalaureate. All undervisning foregår på engelsk, og hele skolen er ganske krevende, både for elever og lærere, men veldig interessant og spennende. Eksamensoppgavene kommer fra eksamenssenteret i Cardiff, og alle elevene i samme tidssone må ha eksamen samtidig. De sitter vanligvis med eksamenen sin den 17. mai.

Når undervisningen slutter ti på halv fire, må jeg gjerne sitte og gjøre unna et eller annet, før jeg drar hjem halv fem – fem.

Etter middag og dagsrevy, blir det ofte å kaste seg over en rettebunke av et eller annet slag. Kjempekjedelig, den desidert verste del av jobben min, og ofte går ei helg i ny og ne også. Grrrr. Da er det mye morsommere å ta en treningstur eller en spasertur i omegnen sammen med Heidi.

Hvor ofte er du i Todalen, og når får vi se deg igjen?

Jeg tror jeg kan si at jeg er en relativt hyppig gjest i Todalen, men jeg hadde nok tatt turen enda oftere hvis det ikke hadde vært så langt. Heldigvis har jeg Asphaugen, mitt eget sted, så da kan jeg dra når det passer meg.  Det blir oftest et par sommeropphold, det lengste i juli august. På høsten går det slag i slag, siden jeg er ivrig jeger, med både rypejakt med Birger og hjort/elgjakt sammen med Terje, Ragnar og alle de andre i Storlidalens Jaktlag. På vinters tid blir det vinterferien eller påskeferien eller begge, sjeldnere juleferie. I år var vi der i påska, og hadde noen fantastisk flotte skiturer, blant annet til Bjøråskaret hvor det også ble en svipptur til toppen av Skjerdingfjellet. Neste tur blir nok i starten av juli.

Hva viser du først fram av Todalen til venner som kommer til Todalen for
første gang?

I nesten tretti år har jeg hatt med østlendinger til Todalen, og alle som har vært her blir storbegeistra og vil gjerne komme tilbake. De blir imponert over mangfoldet i tilbudene bygda har å tilby, enten det nå er soling på svabergene, kreåfiske i Romåa, båttur på fjorden, kveldstur til Storhaugen, blåbærplukking i Øyalia eller ballmiddag på Todalshytta.

 Heldigvis har vi spreke venner som kan bli med oss på tur i fjellet. Det er utrolig mange fine turalternativer i fjellet og liene rundt hele bygda. En liten rusletur til Nauståfossen er fast program, foruten Todalshytta og Vangsgutane.  I framtida blir sikkert parken inne ved gammelfabrikken en attraksjon. Det er flott at en slik liten bygd har, og tar vare på, sin industrielle historie..

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Livet har lært meg at man aldri skal si aldri. Som det er nå, er det jo både jobb og mange andre ting som gjør at vi nok blir her. Heidi har på nytt startet et ingeniørselskap, Future Subsea, og jobber energisk mot oljeindustrien, og elevene ved Sandefjord vgs blir nok ikke kvitt meg på en stund ennå. Men jeg ser vel for meg at jeg en gang i fremtiden forhåpentligvis kan være i Todalen i lengre perioder enn det jeg har anledning til nå.

Hvordan holder dialekta seg som utflytta todaling?

Når du skal leve av å kommunisere med folk på Østlandet nytter det ikke å snakke rein todalsdialekt, så det er litt vanskelig å holde dialekten her nede. Men jeg kan slå over akkurat når jeg vil, og jeg snakker vel kanskje mer reinhekla todaling enn mange av de som bor i Todalen i dag. I vinterferien i fjor hadde jeg med en kollega fra skolen oppover, vi skulle til setra i Romådalen. Men først måtte vi en tur på Halsbua, og havna selvsagt i kaffekroken med Ragnar Dala og Terje Nordvik. Min kollega Ole, en gammel raddis som virkelig vil forstå og liker at folk snakker en dialekt beskrev i ettertid hele debatten som at ”det var en umulig oppgave å forstå hva dere snakket om. Det var fryktelig mange rare ord, halvparten av ordene ble spist opp og tempoet var verre enn på et maskingevær.” Jeg tror nok todalsdialekta er nokså vanskelig for østlendinger, spesielt hvis du blir ivrig og snakker litt fort.

Hvor ofte er du innom todalen.no?

Hver eneste dag, hvis jeg har tilgang på nett. Jeg synes Jon Olav og de andre folka i todalen.no er kjempeflinke! Det er supert for oss som bor ute å kunne følge med på det pulserende livet i bygda på denne måten. Jeg abonnerer fortsatt på Driva og kommer nok til å fortsette med det, men med todalen.no har jeg nå et tilbud som er mye bedre. Ære være dere alle sammen.

Hvem utfordrer du som utflytta todaling?

Gunn Halset Bævre frå oppi Tæja, no med bopel i Dalavegen 3.

Denne gongs bloggar har gjort romsdaling av seg, men er ein flittig brukar av todalen.no -kvar einaste dag, og det likar vi! Som de kanskje hugsar var det Per Ørsal som vart utfordra av Nils Helge Ness i forrige blogginnlegg, og her kjem resultatet.

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?

Jeg heter Per Ørsal, født i Todalen i 1957, yngst i en søskenflokk på
tre, oppvokst på Sagtrøa sammen med mine foreldre Oddrun og Arthur, og
mine to søste Bente og Tove. Etter endt skolegang gikk turen til
Sunndalsøra, der jeg jobbet på bilverksted. Tre år senere flyttet jeg
til Romsdal, og jobbet som maskinfører ved Rødsand Gruber på Raudsand -
der traff jeg min samboer Kari. I 1981 flyttet vi til Molde, hvor vi
fortsatt bor. Min første jobb i Molde var hos Wiigmaskin, før jeg i 1999
startet som selger i Tess Molde. Vår sønn Patrick på 24 år jobber
offshore, og Julia på 17 går ved Molde videregående skole. I tillegg
har vi ei firbeint frøken i familien – en 4 år gammel staffordshire
bullterrier.
Hvorfor jeg flyttet fra Todalen? Det var vel først og fremst
jobbmulighetene.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut:

Som sagt tidligere jobber jeg som selger i Tess Molde, som er forhandler
av drifts- og vedlikeholdsprodukter til industrien. Mitt salgsdistrikt er
Molde, Sunndal, Nesset, Rauma, Midsund, Eide og Fræna. Stort sett er
arbeidsdagen over kl 16.

Hvor ofte er du i Todalen, og når får vi se deg igjen?

Jeg drar ofte til Todalen – ca annenhver helg. Min mor bor alene på
Sagtrøa, så det er nok å henge fingrene i både med ymse vedlikehold og
vedarbeid. Min far er på Surnadal Sykehjem, og jeg tar ham med hjem til
Todalen så ofte jeg kan, så han får kose seg hjemme med familien, og
Oddruns gode mat. Sommerhalvåret er jeg ofte å treffe nede ved elva,
eller oppe på fjellet.

Hva viser du først fram av Todalen til venner som kommer til Todalen for
første gang?

Naturen – elva, fjorden og fjella. De som har besøkt Todalen sitter igjen
med inntrykket av at det er en av Norges vakreste bygder, med trivelige
folk.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Nei. Selv om jeg er glad i hjembygda er det nok i Molde jeg blir værende,
hvor også resten av familien trives.

Hvordan holder dialekta seg som utflytta todaling?

Jeg har nok greid å holde godt på dialekta, selv om en del gamle ord og
uttrykk er blitt borte etter 30 år i Romsdal.

Hvor ofte er du innom todalen.no?

“Kvar einaste dag” – er blitt avhengig av denne sida. Synes dere som
driver hjemmesiden gjør en kjempebra jobb – står på videre!

Hvem utfordrer du som utflytta todaling?

Ivar Hyldbakk, Sandefjord

Da har vi motteke marsbidraget til bloggen vår. Denne gongen er det Nils Helge Ness busett i Molde som sist gong vart utfordra av Linda Tørset vi skal besøkje. Velbekomme!

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?

 Jeg er Nils Helge Ness, født og oppvokst i Einskogen og yngst av 3 søsken.

Bor nå i Molde, det har jeg gjort siden 1969. Er gift med Marie, 2 barn, Bjørnar og Terje, svigerdatter Trude og barnebarna

Sindre, Bo og Ask. Alle bor i Molde.

Jobber i Molde Kommune som sjåfør/maskinskjører. Det har jeg gjort i 37 år. Til sommeren er det slutt. AFP pensjonist.

Hvorfor jeg havnet i Molde, var tilfeldigheter. Søsteren min Marit, jobbet på Mittet-is. Ho sa det var ledig jobb der som salgssjåfør. Den jobben fikk jeg.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg.

 Vanlig dag er fra kl. 07.30 – kl. 15.00 på jobben. Vinterstid begynner dagen ofte kl. 03 og kan være til kl. 22. Derfor blir det godt å bli pensjonist.

Hvor ofte er du i Todalen, når får vi se deg igjen?

De siste åra har vi hatt ca. 50 overnattinger i året. Neste Todalstur blir i påskehelga.

Hva viser du først frem av Todalen til venner, som kommer til Todalen for første gang?

 Rundtur i bygda, med tur til Kårvatn.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Nei, men en skal aldri si aldri.

Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling?

 Etter mye mobbing på jobb, er nok dialekta utvanna.

Hvor ofte er du innom Todalen.no?

 Aldri. Marie er innom hver dag, og viser meg det viktigste. Jeg har data og telefon fobi. Så dette har jeg fått hjelp til av både Marie og min sønn, Terje.

Hvem utfordrer du som neste utflytta todaling?

 Per Ørsal som også bor i Molde.

Det er ikkje alltid det går som ein har sett seg mål. Men det ordnar seg som oftast lell. Difor er vi glade for å kunna fortsetta med bloggen vår i 2011 og. Denne gongen skal vi ikkje så langt heimafrå, sett frå Todalen, nemleg til Kristiansund og Linda Tørset. Vel bekomme!

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du? 

(Jeg fikk et aldri så lite problem da jeg skulle finne et normalt bilde av meg selv. Det eksisterer nemlig ikke! Jeg trives best bak kamera jeg. Men dette bildet beskriver meg faktisk veldig bra..Og ja, det er høy rosafaktor hjemme hos oss..)

Jeg er da den mellomste frøken Tørset. 78-modell, og vokst opp på den fineste plassen i Todalen. -Heldig med den.

Nå er jeg bosatt i Kristiansund på 14. året, men er fremdeles todaling i både hjerte og sinn. Vaskeekte ”baillis” blir jeg nok aldri, og det har jeg heller ingen ambisjoner om. Hvertfall ikke nå mens sykehuskrigen pågår. Skjemmes nesten litt av å bo her nå. (Ja til FELLES sykehus! Der fikk jeg jaggu sneket inn dét også).

Her bor jeg sammen med mine to flotte jenter. Hedda på seks år, og Oda som fyller to i april.

Se så fine de er:

Flyttet hit som lærling, og skulle egentlig bare bli boende her i to år. Men jeg trivdes så utrolig godt her, og jeg var så heldig å få meg fast jobb rett etter fagprøven.

Jeg jobber som omsorgsarbeider i en avlastningsavdeling. Der er det barn og ungdommer med forskjellige diagnoser, bl.a. downs syndrom, autisme og psykiske utviklingshemminger. Trives utrolig godt der! Er ikke mange steder man kan bowle, danse zumba, dra i svømmehallen, kino osv i arbeidstiden. -For betaling. Og der er det fullt tillatt å være barnslig heldigvis. Er utrolig fornøyd med kollegaene mine. Mange av dem er gode venninner også utenom jobb.

Har 65% stilling fast, og tar også ekstravakter på en spesialskole i ny og ne. I tillegg er jeg ”Mystery-Shopper”, men det er mest for gøy. Da shopper jeg ”undercover”, og observerer service, renhold osv, og rapporterer inn til oppdragsgiver etterpå. Da kjøper jeg alt fra sko til rødvin, for betaling. Kan absolutt anbefales.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg? 

Omtrent som dette:

Hehe..

Jeg jobber i tre-delt turnus, så det varierer jo en del. Og det er sånn jeg liker det. Er nok ikke helt A4. Er deilig å ha dager der jeg kan sove uanstendig lenge. Noen 8-16-jobb hadde ikke vært noe for meg tror jeg.

Hedda er skolejente, og Oda er i barnehagen tre dager i uken, så dagen starter som regel med litt stress, kaos og sure miner.  Har jeg fri fra jobb, så herjer vi her hjemme, er ute på tur, reiser på besøk, eller inviterer noen hjem. Er så heldig å ha både supervenninna mi Aina (også utflyttet todaling), og lillesøster Anne Helene her i byen. Vi treffes veldig ofte, og finner på mye kjekt sammen.

Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?

Det har dessverre blitt litt sjeldnere etter i høst, da Hedda begynte på skolen. Før var det jo bare å ta henne fri fra barnehagen, og ta seg ei skikkelig langhelg. Nå er det mer stress. Men kommer så ofte vi får det til.

Elsker å være i Todalen. Og den følelsen jeg får inni meg når jeg kjører ut av tunnelen, og den fine barndomsbygda mi åpenbarer seg.

Skal jobbe litt i vinterferien, men det er ikke utenkelig at det blir en liten svipptur til Todalen også. Hvis vi får lov da.

Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til
bygda for første gang?

Mamma og pappa så klart, og Tørsetheimen. Skulle ønske jeg kunne skrive at jeg tar dem med på fjellturer, men det er stygt å lyve. Men man trenger jo ikke snu så alt for mye på hodet inni bygda, før man ser vakker natur eller noe annet severdig. Ellers er Todalshytta og Kårvatn steder som er obligatorisk å skryte av, og vise frem.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Man skal aldri si aldri, men det er mye som må klaffe før dét evt. skjer.

Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling? Kanskje du har et
eksempel på en vanlig dialektmisforståelse?

Nja.. Prøver så godt jeg kan å holde på dialekten, men reagerer av og til på ting jeg selv sier. Tonefallet  har også forandret seg litt dessverre. Ikke bra..

Da jeg begynte som lærling her i byen, jobbet jeg på sykehjem. De eldre ville gjerne ha ”kak” de, men ble litt skuffet da det viste seg å være en tørr brødskive jeg bød frem.. ”Kjøle” er jo også et ord folk misforstår litt. Men jevnt over forstår de todalinger ganske godt her. Eller så er de bare flinke til å late som de gjør det.

Hvor ofte er du innom Todalen.no?

Nesten hver eneste dag. Utrolig flott side! Applaus til dere i redaksjonen, og alle andre som bidrar!

Og til slutt…hvem utfordrer du som neste “utflytta todaling”?

Selveste gusvaen min, Nils Helge Ness. Han er kul! Ble oppfordret til å velge noen fra en annen aldersgruppe enn meg selv. Da tenkte jeg umiddelbart på han. Til sinns er vi nok sånn ca. 15-20 år gamle begge to, men ikke på papiret.

Då er årets siste blogginnlegg komme i “hus”, og vi kan denne gongen glede dykk med ei julehelsing frå Bjørg Bruset busett i Trondheim. Redaksjonen i todalen.no håpar dette har vorte ei spalte de set pris på, difor satsar vi på at Gjermund fortsett sitt arbeid som mellommann ut i det neste året også. Då seier eg berre værsågod, og nyt resten av denne høgtidsdagen!

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du? 

Jeg heter Bjørg Bruset, født og oppvokst på Bruset, og jeg er den eldste av søstrene til Ola. Jeg flytta fra Todalen en gang på 70-tallet for å gå på gymnaset på Tingvoll. Etter det studerte jeg på det som da het Norges Landbrukshøyskole, og vi bodde enda noen år i Oslo – området før vi flytta til Trondheim i 1989. Jeg bor fortsatt i Trondheim, men tilbringer mye av fritida på Oppdal. Steinar som jeg bor sammen med, har hytte i Vangslia på Oppdal, der er vi nesten hver helg. Hvis vi sykler fra Vangslia til Tovatna, og så går derfra – så er turen til Todalen og Bruset en overkommelig dagstur. Den turen har vi tenkt oss å ta.

Jeg har arbeidet i Felleskjøpet, Norges Bondelag, TINE Midt-Norge og i TINE BA. Jeg ukependla til Oslo i 6 år fra 2002 til 2008,  til jobben som konserndirektør i TINE BA med ansvar for media, kommunikasjon, kyr og melkeprodusenter. Å pendle er artig en stund, men så kan det lett bli slik at en nesten ikke vet hva som er hjemme og hva som er borte. Da jeg bare fikk tenkt meg om så var det lett å velge Trondheim og Midt Norge som hjemme. Derfor har jeg nå i snart tre år vært rådgiver i Appareo Kommunikasjon. Vi er fire kollegaer som eier og driver et selskap sammen, fra nyttår blir vi fem. Nils Heldal, som i dag er kommunikasjonssjef i Rosenborg, blir partner og rådgiver i Appareo. Han skal fortsatt være 50% engasjert som kommunikasjonssjef i Rosenborg, men da som rådgiver i Appareo. Mange lurer på hva Appareo betyr. Appareo er latin og betyr å gjøre synlig eller tydelig, og det passer bra for det selskapet vi driver.

Hva gjør jeg som rådgiver eller konsulent? Ja, hjelper folk; næringsliv, kommuner, akademia og andre med strategiprosesser, kommunikasjon og medieplaner, lederutvikling og beredskapsarbeid.

Jeg liker godt strategiarbeid. Det er egentlig ganske enkelt. Som eksempel bruker jeg å fortelle om den strategien jeg har laget for meg sjøl.  Mitt mål er at jeg vil bli 90 år, og jeg skal da være en noenlunde frisk og en riktig blid nittiåring. Dette er et langsiktig, konkret og tydelig mål, slik et godt formulert mål i en strategiprosess skal være. For å kunne nå dette målet, så må jeg ha ta noen strategiske valg eller gjøre noen tiltak allerede nå, og de er så enkle som at jeg må trene, spise stort sett sunt og ikke minst være så grei med ungene mine Marte og Lars, og lillesøster Ingeborg, at de tar seg litt av meg når jeg er mellom 80 og 90.

På tur med Ingeborg og Birgit sommeren 2010 (foto:Steinar)

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg? 

Jeg er så heldig at jeg har stor variasjon i arbeidsdagen. Noen dager drar jeg på kontoret vårt på Pirsenteret, det kan være at det er oppdrag som skal planlegges, rapporter som skal skrives eller oppgaver knyttet til jobben som daglig leder i Appareo som må gjøres.

Ofte er jeg ut på oppdrag, enten i møter hos kunder eller det er samlinger som skal ledes. Jeg får reist mye i Midt Norge, og jeg får møtt mange hyggelige og ikke minst dyktige folk. Jeg har fått bekreftet mange ganger det jeg egentlig visste; at det beste og edleste vettet nødvendigvis ikke er samlet i Oslo.

Steinar og jeg er ute en tur nesten hver dag. Om det er trim eller trening er ikke helt klart, men vi prøver å tenke at det vi gjør skal være prestasjonsfremmede, så litt mer enn bare trim blir det. Vi bor nær Bymarka i Trondheim, det tar tre min til fots til lysløypa og løypenettet rundt Granåsen. Bråbakken, som er den bratteste delen av VM-løypene fra 97, er godt egnet til trening både sommer og vinter, bedre treningsstudio finnes ikke. På Oppdal går skiløypa til Grøtsetra, Skarvatnet og Gjevilvatnet rett forbi døra, og alpinskiene er det bare å ta på seg på trappa og renne rett ned til heisen. Når vi har slike forhold er det ingen grunn til å sitte inne.

Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?

Todalen er ikke langt unna, og det er blitt en del turer i det siste. Mor har flytta til Skei, og da blir det helst dit turen går nå.

De to siste åra har vi alle feiret jul sammen på Bruset. Juletradisjoner blir til hver jul. De to siste julene i Todalen har vi alle gått en tur på skogen sammen 1.juledag. Ola har vist oss spora etter hjort og jerv, og turen har gitt både trim og trivsel. I år skal vi alle møtes i Trondheim, mor og bror Ola kommer julekvelden. Kanskje det kan bli en ny og helt annerledes juletradisjon når Birgit på 15 år i år har satt av 1.juledag til å få onkel Ola på Facebook. Birgit skal bistå med  både moralsk og teknisk støtte, Ola er så langt ikke informert om den nye juleaktiviteten.

De siste årene har vi blitt færre i familien vår, de som før var en viktig del av jula vår er borte. 2010 er et godt år, vi blir flere rundt bordet julekvelden. Lille Aksel Bruset kom til verden i juni, og lillejulaften kommer han sammen med mor og far, Stina og Lars, med juleflyet fra Stavanger. Bestemor Bjørg gleder seg til jul i år.

Førjulsbesøk hos Ola på Bruset søndag 19.12.2010 (Foto: Steinar)

Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til
bygda for første gang? 

Hele bygda; fra fjord til fjell. Og det beste er å ta besøkende med på fjelltur. Bjøråsskaret er fint, men den fineste plassen er kanskje Snekkerdalshalsen. Og naturligvis så er både Todalshytta og Kårvatn på programmet.

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?

Det har jeg ingen planer om akkurat nå, men livet har lært meg at en aldri skal si aldri.

Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling? 

Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg kommer fra, det høres godt at jeg ikke er trønder.  Når jeg så sier at jeg er todalingen, så er det svært mange som nikker og vet godt hvor det er. At jeg fortsatt holder på dialekta mi er litt bevisst, men skyldes nok mest at jeg er såpass umusikalsk at jeg ikke får lært meg en noen ny dialekt.

Hvor ofte er du innom Todalen.no?

Hver dag, naturligvis. Jeg gleder meg over bilder og nyhetssakene på smått og stort. Jeg tenker av og til at jeg gjerne skulle visst enda mer. Hva skjedde litt sent på kvelden på Hjortfesta? Hva gjør Jon Bruset etter at han har henta posten? Jeg innser likevel fort at den linja som redaktørene har lagt seg på er klok, se og hør – journalistikk lønner seg aldri i lengda.

God Jul Todalen!

I romjula for to år siden stod dette diktet av Hans Kristiansen i Adressa. Min generasjon voks opp Hans Kristiansen; lyriker, lektor, laksefisker og så godt som todaling.  Med ønske om god jul til alle:

Førjulskveld

e todala

Ikkje et vinddrag

på toppa no.

E skogja he småfåglan

tikje en blund.

På veia ikkje

ei sjel å sjå

og stilt e husa

-det e berre kaffe-

kjelen så susa.

Om ei lita stynd

søv du, du og.

Hans Kristiansen

Og til slutt…hvem utfordrer du som neste “utflytta todaling”?.

Heidi Brusethaug

Då har vi vore så heldige å fått eit bidrag frå Gjermund Holsæter. Han er til tider ein ivrig skribent for Driva, og no er todalen.no så heldig at også vi har fått tilsendt ei helsing. Redaksjonen tykkjer dette er stas, da det er med på å utvide “tilbudet” vårt. God lesning!

Landskapet i Vangsgutane

Hei.
 
Tidligere har jeg fått med meg ytringer som gikk på at landskapet skulle ha vært mer korrekt gjengitt i Vangsgutane, enten det dreier seg om Todalen, Romådalen eller andre steder, slik at det kan bygges enda mer “Todals-profil” ut av det hele. Mer gjenkjennbarhet, rett og slett. For ikke så mange dager siden, så gikk det fram på Nrk 1 at det kan bli aktuelt å fornye juleheftene om Vangsgutane med tid og stunder. Ligger det muligheter for todalsk involvering her..?
 
Kan det bli aktuelt for todalingene å involvere seg i forkant av en eventuell fornyelse av Vangsgutane, slik at landskapet kan bli mer korrekt gjengitt i tegningene..? Jeg bare spør, men Vangsgutane i ny drakt burde ha bidratt enda mer til profileringen av Todalen. Vær på hugget om lysten er der…
 
Det kunne for eksempel ha stått noe i heftepermene om Todalen, og at tegningene i svært stor grad gjengir landskapet i Todalen og omegn, slik at leserne blir helt klar over dette (det må bli noe av poenget). Med dagens foto- og datateknologi, så skal det være enklere enn noen gang å få gjengitt også det fysiske landskapet i Vangsgutanes verden. Det er bare å knipse i vei, samle bilder og sende dem over til dem som måtte påta seg en fornyelse. Om man får et klart vink i god tid, så behøver man ikke å stresse så mye heller..:)-
 
Ha ei fin adventstid!
 
Vennlig hilsen
Gjermund Holsæter
 

Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?
Jeg er Guro Redalen, 1/7 av 1979-generasjonen fra Todalen. Datter av Lars
og Åse, men ikke en av tvillingene. Jeg flyttet som de fleste fra bygda
rett etter at jeg var ferdig med videregående. Etter det har jeg bodd på
Finnsnes, i Bergen, i Oslo, i Todalen, og nå i Oslo igjen. Her jobber jeg
som markedskonsulent ved Den Norske Opera & Ballett, og har operahuset i
Bjørvika som arbeidsplass. Her jobber også søster Ingun som grafisk
designer, så Todalen er godt representert i markedsavdelingen. Tidligere
har jeg bl.a. jobbet på Nationaltheatret.

Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg?
En vanlig arbeidsdag kan inneholde så mangt, alt fra
markedsmateriellutklekking og utforming, se opera – og ballettprøver,
delta på produksjonsmøter etc. Hektisk og uforutsigbart til tider, men
slik er det på en arbeidsplass der sidemann i kaffekøen varmer opp
sangstemmen og man møter prinsen i Askepott i heisen…  I tillegg til at
jeg bør se alt det Operaen har av opera, ballett og konserter, prøver
jeg også å holde meg orientert på hva andre teater og konsertscener i
byen har på spilleplanen. Trening prøver jeg også å få tid til. Pluss
at det blir en passe dose med tv-serier.
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?
Det blir ikke så ofte, men pleier å ta turen i feriene. Kommer selvsagt
hjem til jul, og kan bl.a. sees i kirka julekvelden, på Romjulsmarsjen og
3. dagsfesten.

Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til
bygda for første gang?
Det er selvsagt en runde rundt bygda med innføring i alt fra Hønhasjn,
Lort-Philp, hvorfor man egentlig liker Larris best, alt som er bygd på
dugnad, Svinvik Arboret, de beste badeplassene i elva pluss at en må
sørge for at de møter flest mulig av alle de bra todalingene i bygda.
Det er jo de som gjør plassen unik, fine fjell finner man andre steder
også.
 

Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Det kan man ikke utelukke. Jeg ble ikke skremt av å bo i bygda igjen,
heller tvert i mot. Jeg bodde i Todalen i 2 ½ år (frem til august 2009)
og var så heldig å få være med på oppstarten av Godt mot Todalen! Det
var utrolig lærerikt og spennende å være med på. Jeg prøver å følge
med på hva så skjer med prosjektet fra distriktskontoret her i Oslo, og
er imponert over arbeidet som er lagt ned i bygda siste årene.

Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling?
Ganske så bra. I tillegg til den vanlige trøndermisforståelsen, er det
flere som har lurt på om jeg kommer fra samme sted som Arne Brimi, og det
må jo bety at man holder ganske greit på dialekten?

Hvor ofte er du innom Todalen.no?
Kvar einaste dag. J syns gjengen i redaksjonen gjør en fantastisk jobb
med å oppdatere og har en god variasjon i innholdet som blir lagt ut.

Og til slutt…hvem utfordrer du som neste “utflytta todaling”?
Bjørg Bruset som er utvandra fra Bruset til Trondheim.

Typisk grillsituasjon i Todalen. I hvertfall i Austigarden på Kvendset.

Mens nå i november er det er slik man husker at sommeren er
i Todalen. Kun fine solkvelder på Prærien.