Vi fann 130 artiklar i dette arkivet.
Dei første basestasjonane som Surnadal og Rindal beitelag skal plassere ut i samband med «Gjetargut»-prosjektet er no komne på plass. 4 av dei 11 stasjonane er plassert ut og er klare for drift. Torsdag kveld var det transport til Rambjøra og montering av utstyret der.
Det er sagt at saulamminga er vårens vakraste eventyr, og jammen er det stor stas med nytt liv i fjøset. I Oppistua på Hjellnes er ikkje saulamminga komen i gang enno, men derimot har det vorte mange kje å kose med. Nils Erik tek oss med på omvisning i gammelfjøset dei dei 5 geitene av rasen kystgeit held hus, og der er det full rulle med eit tital geitkje som held aktiviteten i gang.
Ola Kvendset er så smått i gang med 2.-slåtten. Først ute var ein åker med ei blanding av åkerbønner, haustrug, hundgras og kvitkløver som var nysodd. Her var nok førsteslåtten mest ugras, etter ein heilt spesiell vår med både nysnø, tørka og ein periode med regn, fortel Ola. – Men no kjem åkeren fint og eg reknar med å få litt over ein ball pr dekar, seier han. På denne åkeren satar han på 1 eller 2 rundar til før det blir vinter.
Fleire nyplanta skogsfelt får no eit tilskot med gjødsel for å få fart på voksteren. Eit helikopter får gjort denne jobben utruleg effektivt, og flyr ut med gjødselspreiar som sørger for gjødsling av plantefelta.
Todalen Mjølk er i full gang med slåtten – i løpet av helga er det plana å slå minst 1000 mål av til saman rundt 2000 mål som dei driftar. Og jammen går det unna når ein slår 2×3 meters bredde og kjører rundt 20 km i timen med slåmaskina. Vi snakka såvidt med odd Harald Talgø som satt bak rattet på traktoren, og han fortalte at det er mykje gras i år.
Om våren er det mykje nytt liv ute i naturen – det gjeld både fuglar, dyr og bufe. Elg, hjort og rådyr treng ektra ro og fred for å føde nye kalvar, og det same treng fuglar som hekkar både i skogen og langs stranda eller langs vassdarg. Difor er det på tide å minne om bandtvangen som på denne tida er generell og gjeld alle.
Etter initiativ fra varaordførar Hugo Pedersen vart det før helga nedsett ei beredskapsgruppe landbruk i Surnadal. Gruppa består av leiarane i Bondelag og Småbrukarlag og i saueavlslag, mjølkeprodusentlag, skogeigarlag osv. I tillegg er varaordførar og jordbrukssjef med og ikke minst avløysarlaget.
Når ein passerer Brusetbrua, ser ein at krattskogen langs Toåa på nordsida er borte, og det står skilt om vegarbeid. Skogen blir rydda langs vegen for å gjere klart til vegarbeid. Vegen frå Brusetbrua heilt inn til Romåbrua skal utvidast og utbetrast. Slik vegen er no, er han for smal og svak til å tåle nye og moderne landbruksmaskiner og tømmertransport.
Den siste veka har det pågått tømmerdrift i nedre del av Øyalia. Det er Solli Skog som jobbar der, og dei stiller med både hogstmaskin og lastbærer så det går fort unna og drives effektivt. Det er eit felt med furuskog som no blir teke ut – rundt 8-900 m3 slik det ser ut no, fortel Ståle Ansnes som er skogeigar.
Bøndene er under press frå mange kantar, og er vant til stor uforutsigbarheit og til å omstille seg etter endra forutsetningar. Bondeyrket er eit einsamt yrke, og det er derfor stort behov for fagleg input. Ikkje minst ser klimaendringane ut til å få stor fokus, som vil gje nye utfordringar og stor uforutsigbarheit for landbruket. Reduserte produksjonskvotar er ei anna utfordring som er tema på landbrukskonferansen
Austistukyrne var onsdag på veg heim frå beite på Høyem. Turen gikk til fots, og med gjetarar i følget. Som vanleg måtte turen gå med ein omveg via Øyagrenda, for med metaldekket på Brusetbrua så nekter både krøter og sauer å gå over brua der.
Denne veka har vore full fart med 3.-slåtten. Det har vore gode forhold for grasvoksteren, og det ser ut til å bli bra avlingar. Dermed er det slett ikkje formangel slik at var i 2018, da fleire måtte redusere besetninga for å få foret til å strekke til.