Jammen kom det ikkje eit par lam litt i forkant av lammingstida – det var nok eit bekkerlam som lura seg frampå, og det skjedde nok heilt på tampen av beitesesongen smiler Ola og løftar opp ein av dei to nykomlingane. Ola er glad i dyr, og gler seg til lammingssesongen kjem i gang for fullt om eit par veker. Med eit trettitals lamsauer blir det nok liv i leiren etter kvart.
Ola har forresten mange kort på handa akkurat no – etter å ha vore medlem i bondelaget har han no gått over til småbrukarlaget. – Det er ingen dramatikk i det, seier han, men han tykkjer at de verdiane dei står for passar betre for han. På siste årsmøtet i Surnadal og Rindal Bonde- og småbrukerlag vart han valt til leiar, og må nok belage seg på å bruke litt tid som næringspolitiker.
Gler seg til vårs – eit par av kyrne er ute og nyter finvêret – Ola gler seg til å kome i gang med våronna etter kvart. Foto Jon Olav Ørsal
Ei av fanesakene til Ola er sjølvforsyninga her i landet. Ola meiner at den er alt for låg – akkurat no ligg den på 39%, men varierer litt frå år til år, og tidlegare var den nede på 35%. Det ligg nok ein risiko i så låg sjølvforsyning, dersom det oppstår ein krisesituasjon. I tillegg er Ola oppteken av dei økonomiske vilkåra i jordbruket – vi har opplevd ei enorm kostnadsauke dei siste par åra, og no er det skikkeleg tøft å være gardbrukar no, seier han.
Dette kjem godt fram i den pressemelding av småbrukarlaget har sendt ut i samband med at dei no sett fram krav for årets jordbruksoppgjer som du kan lese i forsettinga:
Fylkeslederne i NBS krever 200 000 kr i vårens jordbruksforhandlinger
Norske bønder kan, og vil, produsere trygg og sunn mat med svært høye standarder for dyrevelferd og miljø. Samtidig som bruken av medisiner og plantevernmidler er blant verdens laveste.
Landbruket kan også bidra med matsikkerhet, beredskap, bosetting, sysselsetting og bærekraftig forvaltning av jordbruksareal, kulturlandskap og utmark.
Forutsetningen for at landbruket skal være i stand til å fylle disse samfunnskritiske rollene er at bøndene har inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.
Det regjeringsoppnevnte Grytten-utvalget har slått fast at medianinntekta i landbruket er 212 000 kroner pr årsverk. Dette skal dekke kostnader til bygninger og utstyr i tillegg til inntekt til bonden.
Alle skjønner at et slikt inntektsnivå, over tid, vil føre til en avvikling av landbruk som næring!
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil, på bakgrunn av det tallmaterialet Grytten-utvalget har lagt fram og på bakgrunn av flere tidligere stortingsvedtak, samt regjeringas lovnader i Hurdalsplattformen, kreve at regjeringa legger fram en tidfesta plan for inntektsjamstilling.
Viljen til inntektsutjevning må bekreftes med en jordbruksavtale som innebærer et reelt inntektsløft ved årets forhandlinger på 200 000 kroner per årsverk. I tillegg må kostnadsveksten kompenseres. Nye offentlige krav til landbruket kan ikke godkjennes uten at de fullfinansieres.
Kravet innebærer et inntektsløft på 108 kr/t til totalt 222 kr/t, som betyr at norske bønder fremdeles vil ligge under minstetimelønna for faglærte i Norge.