Redaksjonen har vært så heldig å fått epost av en gjeng som gikk over Skjerdingfjellet på Lørdag. En tur som bare blir mer og mer populær. De hadde vært på søken etter informasjon om turen, men fant lite. Den står beskrevet i boka «Toppturer i Trollheimen» av Trond Børsting. Og på nettstedet http://ut.no/tur/2.10335/
Her kommer en ny og fersk versjon fra fire Surnadalinger:
Vi var ei gruppe på 4 som startet kl. 08.30 i fra stien opp til Bjøråskaret; Inger Fjærli Bergset, Beate Møkkelgjerd, Johannes Holten og Hege Sæterbø Andersen
Det var en nydelig høstdag med litt skiftende skydekke og masse vind. Fin og tørr sti opp.
Turen gikk først opp til stidelet. I turbeskrivelsen sto det at vi skulle fortsette 1 km til, men vi valgte å gå strake veien opp til «skuldra» på nordsiden av Skjerdingfjellet.
Det var bratt opp med varierende underlag; mose, grus og store steiner. Vel oppe på skuldra ble det en matpause før vi fortsatte opp til nordtoppen.
Og det var et prektig skue av det som nå lå og ventet på oss bortover eggen. Kjente det kribla litt av spenning. Oppe var det også en jevn, kald vind som kjentes godt, men ikke verre enn at det kjentes ok ut
Første delen var veldig grei med enkel kliving/forsering av toppene. Gode fester og lett å komme seg frem. Litt fremme var det noen store steiner vi skulle ned. Man kjenner igjen plassen ved at en stor «bauta» står rett opp
Kunne sikkert akt seg ned/gått litt ned til høyre og irundt. Men vi fant en snarvei ned mellom noen store steiner og kom ut nede gjennom ei glipe.
Et sted hoppet vi over ei revne i fjellet. Mulig det går an å klatre ned og opp på andre siden igjen?
Vi nærmet oss så den mørke toppen der fjellveggen står ut til venstre fra Skjerdingfjellet. Før denne kom vi til et parti med masse svaberg rett ned i dalen på venstre side. I følge boka til Børsting, «Toppturer i Trollheimen» kan man gå etter et tydelig riss horisonalt over svaberget
Og at man stort sett kan nå kanten med hendene. Lille meg hadde ialle fall ikke sjangs å nå kanten . Så jeg følte det var mye tryggere å gå opp til kanten for så å holde fast i den mens jeg passerte dette punktet. Deretter ble det litt ned igjen for så å klatre rett opp til den mørkeste toppen. Fine tak og greit å komme seg opp. Bare vær obs på løse små steiner
Nå nærmet vi oss raskt sørtoppen. Her kom vi til en sprekk med en høy hammer på andre siden.
Vi kleiv ned til bunnen av hammeren. Etter litt studering og spekulering valgte Inger og jeg å klatre opp langs risset rett opp. Vi fant gode riss/sprekker for fotfeste og å hale oss opp etter. Beate og Johannes valgte å gå litt mer ned til høyre for så å klatre opp mer på siden av hammeren.
Den ruten var visste også helt grei å ta.
Vel oppe var det siste biten opp til søroppen. Der ble det god matpause og beundring av utsikten i rundt oss og se tilbake på den turen vi hadde gått. Langs eggen så vi 5-6 andre puljer som var på tur over. Så dette er tydeligvis et populært turmål J
Deretter grei skuring ned steinura til bunn av Bjøråsskaret og fulgte deretter rødmerkingen ned til bilen.
Totalt brukte vi 9 timer inkludert flere matpauser og småstopper og for å nyte utsikt/ta bilder.
Veldig greit at det var så tørt og fint som det var denne lørdagen om man ønsker å forsere over. Ikke en tur om det er vått og sleipt.
