Keramikar Toril Redalen frå Austigarden på Kvennset er tildelt stipend for etablerte kunstnarar. Stipendet er tiårig og blir delt ut til yrkesaktive kunstnarar som i hovudsak bor og har sitt virke i Norge, og som gjennom år har hatt verksemd og som har ytt ein kvalitets messig verdifull kunstnarisk innsats.
Toril er kunsthandverkar og forklarer sin kunstpraksis som todelt. Ein handverks-del og ein kunst-del. To deler som ho også fortel er umogleg å skilje.
«I mitt arbeid har jeg alltid vært interessert i materialet i seg selv, hvor det kommer fra og hva den er en del av. Interessen for å lære meg spesial-kunnskapen knyttet til et materialet og håndverket på et bestemt sted har og vært gjennomgripende i kunsten min», fortel Toril om arbeidet sitt.
«SALATVASE er inspirert fluxus-kunstneren Bengt af Klintberg sin utførelse av stykket Concert for Two heads of Lettuce på Studentkroa i Oslo i 1963. Der han foran et da sjokkert kunstpublikum, sprengte to salathoder i lufta. SALATVASE er en temporær installasjon og er bygd opp av enkeltdeler, salatblader i rå leire som danner en vaseform. Vasen er plassert på en plint, som også er verkets transport- og lagringskasse. Installasjonen vil ha innslag av det performative, da vasen i løpet av utstillingsperioden skal knuses. Av hvem, vet bare kunstneren. Når vet bare den som skal knuse vasen og hens fotograf. Etter endt utstilling kan vasen samles opp fra gulvet, lagres, sendes, formes og stilles ut på nytt. Verket er en del av utstillingen «LINES MADE BY WALKING» med Siri Skjerve og kan ses knust eller uknust på FORMAT, OSLO ut april». Foto: Susann Jamtøy
«Jeg har lært mye av håndkunnskapen knyttet til leira av keramikere som erfarte håndverket i ei anna tid, men også i fabrikken. Slik er jeg som kunsthåndverker på forankret i en håndverkstradisjon som foredler det svært formbare materialet leire. Akkurat nå er jeg i gang med et prosjekt der jeg er i kontakt med Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer, her skal jeg finne og plassere ulike tradisjonelle kna-teknikker knyttet til prosessen med å foredle leire her til lands. I den forbindelse skal jeg i mai gå i lære med keramikeren Sonya Molohon i Stavanger som har lært håndverket i leire-industrien i Sandnes. Samtidig har nettopp leira sin formbarheten gjort meg interessert i tankene til andre kunstretninger, slik som Fluxus fra 60-tallet, som hentet sitt navn fra det latinske ordet for flyt. Akkurat nå arbeider jeg med ulik tilnærming med å overføre noe av essensen fra denne retningen til samtidskeramikk. Blant annet gjennom et flerårig nordisk leireprosjekt, STYKKER FOR LEIRE, i samarbeid med Kunsthall Grenland, Porsgrunn. Og så skriver jeg mye. Egentlig mer og mer. I stipendsøknaden min var et av verkene jeg la ved et rent tekstverk», fortel ho vidare.
Toril fortel at heile stipendtildelinga enda verkar litt uverkeleg, men at det sank litt meir inn da ho og dottera Ingrid gjekk av bussen på Skei på fredag, og vart møtt av ein eigen mottakskomité av gode lokale støttespelarar. «Det var hurra-rop, gruppeklem med overrekkelse av blomster og italiensk festdrikk!», seier ei glad og oppstemt Torill.
I forkant av utstillinga i Oslo laga Toril seg eit arbeidsbord inne i galleriet og laga SALATVASE i same rom som ho stilte ut i. Foto: Toril Redalen
Stipendordninga for etablerte kunstnarar skal gje kunstnarar anledning til å utvikle sitt kunstnariske virke over ein lengre periode og til å kunne ha kunstnariske aktivitetar som si hovudverksemd. Av ni hundre søknadar var det i år tretti to kunstnarar som fekk stipend for ti år. Stipendmottakarane arbeider i ulike fagfelt innan dei visuelle kunstfeltet, som kunsthandverkarar, slik som Toril, men desse er også biletkunstnarar, forfattarar, skodespelarar, poetar, fotografar og komponistar.
«Jeg har ofte tenkt at måten jeg som keramiker arbeider, går inn i materialet på, har alt å gjøre med hvor og hvordan jeg voks opp. På en gård sirkulerer livet i takt med været, årstider, ulik kunnskap, avgjørelser og bestemmelser. Gjennom generasjoner av dyr, mennesker og avlinger. Ting blir skapt, ødelagt, reparert. Selv om noe forsvinner blir det alltid noe igjen. Når fjøset var i drift stod far min ofte å lente seg mot dørkarmen i fjøsskjelet etter tjoning. Før han gikk over gardsplassen og inn i stua, så far alltid ut og opp mot været. Jordbruk handler mye om å sjå fram i tida å. Slik tenker jeg ikke at leire skal ende i en fast keramisk form, men heller som noe som har en uavbrutt potensiale å bli. Det å alltid se seg selv og de man har i hendene som en del av en større helhet blir en nødvendig egenskap i den tida vi er og skal inn i», fortel Toril om sin eigen bakgrunn.
«Det er ingen tvil om at kunstnerstipendene bidrar til et næringsrik kunst- og kulturtilbud i Norge. Stipendene et av de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Stipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangre, og gir dem en økonomisk forutsigbarhet og mulighet til å vie tid til fordypning og utvikling av kunstnerskapet på fritt grunnlag over tid», seier ei glad og stolt Toril om stipendtildelinga.
«Jeg syns det er viktig å få fram disse midlene styrker også de frie, kunstneriske ytringene. Jeg mener dette er en av de viktigste investeringene, et nødvendig bidrag fra staten for å opprettholde et samfunn der det er rom for ulike uttrykk, perspektiver og meninger. Dette i en tid der dette skulle være selvsagt, men ikke er det», legg ho til.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen er tydeleg på kor viktig stipendordning som Statens kunstnarstipend er: «Bak hvert fantastiske arrangement, utstilling, tekst eller forestilling er det folk som henter i barnehage, betaler sine strømregninger og gjør alt for å få endene til å møtes. Vårt mål er at kunst- og kulturarbeidere over hele landet får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Et av de beste virkemidlene for å oppnå dette er Statens kunstnerstipend, og årets tildeling viser at vi har mange profesjonelle og viktige bidragsytere til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Det vil vi bare ha mer av, seier Trettebergstuen.
Du kan lese meir om stipendtildelingane på: finansavisen.no/samfunn
Du kan også lese meir om statens kunstnarstipend på: kulturradet.no/statens-kunstnerstipend
Akkurat no har Toril, sammen men Siri Skjerve, utstilling i Oslo der de viser samarbeidsprosjektet «Lines Made By Walking» på Format i Oslo. «Jeg har kjent Siri i over tjue år, heilt sidan vi var studentar ved Kunsthøgskolen i Bergen. Samarbeidsprosjektet vårt kjennes som en begynnelse på noe skikkelig verdifullt. Det at Siri har etablert seg i Todalen med verksted, med en helt egen unik inngang til materialet, har også stor innvirkning på forholdene for å skape og samtales om kunst på dette nivået i regionen for flere, også meg», avsluttar Toril.