Om ikkje eit sikkert vårtegn, så er det i allefall eit sikkert sommartegn når ormen ligg ihjelkjøyrt på kvitstripa uti stranda. Derfor vart ubehaget tidleg vekt i år, når ein oppdaga den aller første hoggormen «spredt» utover vegen ved Todalshaugen på ettermiddagen i går. Denne hadde nok tatt turen utanfor hiet i tidlegaste laget for å varme seg på ein vårvarm asfalt oppvarma av sola over Rambjøra.
Kan ikkje anna å seie at det var heilt ok at den var såpass dau når bildet skulle takast… men erfaringsmessig veit ein at det blir fleire slike kveilar å sjå i vegkanten heilt til Nordvik når sommarsesongen startar for fullt og ormen med jamna kjem ut frå steinrøysene både på øvre- og nedre sida av vegen utover.
For spesielt interesserte kan wikipedia opplyse oss litt:
Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrålingen) omkring seg. Når det er kaldt i været vil de være trege i bevegelsene. Da kan man ofte finne dem på steiner eller stubber som er eksponert for solskinn, der de forsøker å få opp kroppstemperaturen. Hvis man opplever å se en hoggorm, ser man den ofte på veien. Det er fordi de tiltrekkes av den varme asfalten som de bruker til å varme seg på.
Hoggormen liker seg godt i lyng med bare fjellflekker imellom, spesielt der det er varmt og solrikt. Den trives ikke på fuktige steder, men må ha tilgang til vann i nærheten. På nordlige breddegrader, som for eksempel i Skandinavia, er hoggormen mest aktiv om dagen, eventuelt morgen eller kveld. Den er også en utmerket klatrer, og kan godt klatre i trær.
Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamuflasjefargene skjuler den før den prøver å flykte. Man kan komme så tett innpå som et par meter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende å lage gift, og at den har behov for å spare energi. På grunn av at den har en tendens til å stole på at kamuflasjen fungerer, er den ofte lett å ta livet av for mennesker som ønsker det.
Hoggormen overlever maksimalt en halvtime i kuldegrader, så i de kaldeste strøkene av utbredelsesområdet, som i Skandinavia, ligger den i dvale om vinteren. Som regel samles det flere individer, opptil mange hundre, som overvintrer sammen. De går normalt i hi i september- oktober måned. Hiene finner de i frostfrie jordhuler og steinrøyser, gjerne i sørhellinger uten for mye vegetasjon slik at bakken raskt varmes opp av solen om våren. De kommer ut av hiet igjen i april eller mai i store deler av landet, men på Vestlandet kan den komme ut allerede i slutten av februar. Hannene kommer ut to til tre uker før hunnene. Noen dager etter at de har kommet ut av hiet skifter de ham, det vil si at det ytre hudlaget løsner og vrenges av. Deretter kan de ha fra ett til flere hamskifter i løpet av sommeren.