Ranessetra er fast turmål hver høst – alle som har vært der vet hvorfor. Å komme dit, bare sitte. Det skjer noe med deg. Skuldrene kjennes lave. Hodet lett.
Fred er ordet. I dag ble det kanskje ikke så mye av akkurat det.
Når tjue glade pensjonister samles rundt ildstedet ute på tunet, når det var tent opp i åren inne og i vinduene lyste talglys, flere kanner fylt med nykokt kaffe,
da tar skravla over, og akkurat slik skal det være.
Heldig er vi som har så fint et turmål. Og heldig er vi som blir så godt tatt i mot av Anne Sissel, Arne, Thor og Nils. De var der alle. Og Anne Sissel bød på nydelig eplekake.
» Å være ventet og komme hjem, å komme hjem og være ventet» Sånn. Nå vet vi hvordan det kjennes. Tusen takk til alle dere som stiller opp og blir med. Det er en glede å treffes på denne måten., – litt bevegelse og mye sosialt samvær.