I dag fikk vi ein epost frå Ola Einar Øyen, direkte frå sjukesenga på St Olav i Trondheim. Han var i overkant uheldig på tur til arbeid i går morgon, og håper med si helsing at andre kan ta lærdom av at stress i morgontimane kan føre til uforutsette ulykkeshendingar.
Hei.
Mitt navn er Ola Einar Øyen. Jeg pendler til jobb på Sunndalsøra der jeg jobber som Områdeleder i Carbon avdelingen. En av mine oppgaver det er at jeg har personalansvar for 45 personer. Jeg har blant annet mye fokus på HMS. I den siste tiden har føret utendørs skiftet endel, fra mange minusgrader for så å rase hurtig opp på plussiden. Jeg har «messet» mye om hvor viktig det er å ta liten risiko når en ferdes ute på dette føret til mine ansatte.
I går 17. februar var jeg som vanlig på tur ut for å sette meg i bilen for å kjøre til jobb. Morgenene mine er preget av rutiner. Og jeg skal (bør) være i bilen kl 05:25. I går var jeg 10 minutter etter skjema. Litt stress gjorde at jeg ikke var oppmerksom nok da jeg gikk ut og bort til bilen. Det er for tiden en liten høydeforkjell mellom inngangspartiet mitt og hovedveien. Jeg tråkket på denne skråkanten med det resultat at jeg tråkket voldsomt over med intense smerter. Min bedre halvdel og min sønn Mads Marius våknet av mine smerteskrik. Kjente fort her var det mer enn overtråkk og måtte ligge ute til ambulansen kom.
I skrivende stund ligger jeg på St.Olavs hospital med smerte 5 på en skala 1-10. Operasjonen gikk bra. Har nå en plate av stål inklusive 6 skruer med varierende størrelse i området like over ankelen.
Moralen er; stopp tenk utfør. Hadde jeg roet meg ned og sagt til meg selv; «10 minutter er ikke verdt å stresse for, hadde jeg kansje ikke ligget her nå..
Mvh
Ola Einar
Vi ønsker Ola Einar god bedring i Trondheim og antar at neste gong klokka viser litt for mykje på morgonkvisten så tar han ei ferge seinare…