Det har blitt en liten tradisjon å ta en Innerdalstur iløpet av sommeren, og med et lite værvindu sist helg ble det også tur i år. Magne Svinvik, Lars Otto Gjeldnes og undertegnede hadde sett oss ut nordvesteggen (bilde 1) på Innerdalstårnet som veien til topps. Dette er en av de store klassikerne blant klatrerutene i Innerdalen.
Turen startet sist fredag ved parkeringsplassen i Nerdalen, derifra er det 4km langs en grusvei før man kommer til Renndølsetra og Innerdalshytta. Her ble det inntatt forfriskninger før turen gikk videre opp i Giklingdalen og NTK (Norsk Tindeklub) sin hytte der. Her ble vi mottatt av to ålvundeidinger som hadde invitert oss til å bo på hytta, en bra oppgradering fra tidligere år da telt eller åpen himmel har vært krypinn. De to hadde tenkt seg opp sydveggen på Skarfjellet neste dag, også dette er en av de store klassikerne blant rutene i Innerdalen, denne ruta er en del lengre og mer seriøs enn den vi hadde tenkt oss opp på Tårnet.
Neste dag var ålvundeidingene allerede i gang med anmarsjen før vi var ute av soveposen. Men etterhvert fikk vi spist frokost og tatt fatt på bakkene opp mot Tårnet. For å klatre nordvesteggen må man først opp på Litletårnet, anmarsjen hit er ganske luftig (bilde 3). På toppen av Litletårnet (1312 moh) var det bare å nyte utsikten (bilde 5 og 6) og få i seg noe mat. Temperaturen var ikke all verden å skryte av så det var bare å få på seg klatreutstyret å gyve løs på oppgaven. Kunne med fordel starta enda senere på dagen for det tar tid før sola kommer rundt Tårnet og varmer på denne ruta.
Ruta er på 5 taulengder (bilde 1) og 165 meter, den har to punkt i taulengde 2 og 3 på grad 5-, dette blir da vanskelighetsgraden for ruta. Siden ruta er såpass luftig (bilde 7) er det heller ikke mye løst og vi skjønner fort hvorfor den blir omtalt som en klassiker. Etterhvert kommer også sola og det blir rent så trivelig og vi er godt fornøyd når vi kommer til topps på Tårnet (1452 moh). Her er det bare å finne fram sjokoladene og nyte den spektakulære utsikten (bilde 10). Vel nede på hytta er det tid for et forfriskende bad før det inntas en bedre middag.
Neste dag bestemmer vi oss for å besøke Jutulgubben (kan ses helt i høyre bildekant på bilde 10). Vi må gå opp i retning nordøsthjørnet på Skarfjellet for å få nok høyde før vi skrår på framsida under nordveggen på Skarfjellet (bilde 17). Stein, stein, stein og stein kan etappen oppsummeres med. Gubben er en pinakkel på ca 70 meter med klatring som er forholdsvis overkommelig. Det så ut til å være utrygt for regn så det var bare å komme seg til topps fortest mulig. Det store regnskyllet kom aldri, men det var istedet iskald vind. Så når toppen var nådd var det bare å komme seg fortest mulig ned igjen.
Returen fra Gubben er i heller ulendt terreng før man kommer ned i Grasdalen og Wirumsetra. Herifra er det fin sti til Nerdalen og parkeringsplassen. Som vanlig ble det ei superhelg i Innerdalen, kanskje blir det flere hvis sommerværet kommer på besøk?
Tekst og fotoansvarleg: Jo Gjeldnes