Det er overskrifta på ei melding vi har fått frå Omsorgs-beredskapsgruppa i Surnadal, ved Todalen sanitetsforening og Surnadal sanitetsforening. «Vi kan alle oppleve store og små kriser der vi bor. Av og til er det behov for frivillig innsats og at noen kan bistå kommuner og nødetater når det trengs. Vi opplever oftere strømbrudd, men også leteaksjoner, brann, langvarig tørke eller evakueringshendelser. Her kan Omsorgsberedskapsgruppene i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) bistå. I 150 kommuner med over 3500 aktive medlemmer.»
Dette er også tilfelle i kommunane Surnadal, Rindal og Heim. I fjor fekk NKS den nasjonale frivillighetsprisen, for sin lange innsats som ein organisasjon med lange tradisjonar for å bidra til trygge lokalsamfunn
Omsorgsberedskapsgruppa i Surnadal har i vår revidert sin formelle avtale med Surnadal kommune. Her forsterkar Surnadal sanitetsforening og Todalen sanitetsforening sitt samarbeid med kommunen om å bidra ved krisar, katastrofar og andre hendingar som kan oppstå. Båe sanitetsforeningane har medlemmer med lokalkunnskap, menneskekunnskap og omsorgserfaring. Tryggleik, varme og tid er viktige faktorar for menneske i krisar, og der sanitetskvinnene bidra.
- Sanitetsforeningane sine frivillige er dermed eit verdifullt supplement i det lokale beredskapsarbeidet i kommunen sin.
- Deira frivillige kan hjelpe med hus, mat og omsorg.
- Deira frivillige kan hjelpe til ved leiteaksjonar, brann, evakuering av sjukeheimar, pårørandesenter og andre dagsaktuelle ting som vaksinering.
NKS samarbeider på det nasjonale nivå med Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Sanitetsforeningane veit at dei har ei fantastisk støtte i lokalsamfunnet i kommunen. Dei veit at om dei spør, så stiller alle opp for å bistå ved ein eventuell krisesituasjon, sanitetsmedlem eller ikkje. Det kan vere for å hjelpe til med kaffekoking, smøre matpakkar, frakte ut ein suppekjele til leitemannskap eller med nokre trøystande ord til ein nabo. Difor vil vi, utover hausten, sjå at sanitetsforeningane, både lokalt og nasjonalt, blir enda meir synlege i sitt omsorgsberedskapsarbeid for å få med seg enda fleire medlemmer, for å stå på deira beredskapslister.
Men kva betyr dette å «stå på liste» tenker mange= «Jeg kan jo ikke det, jeg jobber jo innen helse og kan selv bli delaktig om en større krise skjer?» Eksempel 1: «Det brenner kraftig i et skogområde med flere hytter i Øvre Surnadal. Brannmannskapene jobber på spreng, og må gå døgnvakt i inntil 72 timer etter de har fått kontroll. Omsorgsberedskapgruppa blir forespurt om å levere mat tre ganger daglig til deres base. Noen må handle inn, noen må smøre opp og noen må frakte ut.» Eksempel 2: «Fruktbonden i Stangvik må høste inn 50 frukttrær innen et døgn for levering til bama. Han ligger på sykehus med hjerteinfarkt og en fortvilt høygravid kone ringer landbrukskontoret for bistand. Familien trenger hjelp til å berge avlingen, og vi kan for eksempel bistå med plukking, pakking og mat til de frivillige.»
Sanitetsforeningane treng med andre ord mange til å bistå om ein uventa krise skulle oppstå, og dei som har anledning på beredskapslista deira steppar inn. Mange av sanitetskvinnene arbeider på dagtid, andre på kveldstid, medan somme er uten arbeid. Det dei har til uansett har felles, er at dei kan og vil bidra i kommunen sin om nokon treng dei!
Difor spør dei: «Vil DU bidra når du kan?»