Endeleg er det lysning i sikte. Laurdag 21. desember kl 18.11 snur sola, og det går mot lysere tider. I Todalen er det «mørketid» akkurat nå, men det lir ikke langt utover januar før sola kikker frem igjen, og vi merer snart at dagene blir lengre. Det går ikke så fort i starten, men etter hvert blir dagen en time lenger hver 10. dag.
På Wikipedia kan du lese mer om dette som kalles vintersolverv: Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksiumumshøyde over horisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen). I dagligtale sier man ofte at «sola snur» på dette tidspunktet. Ved Stenbukkens vendekrets når sola opp til senit midt på dagen på dette tidspunktet.
På den nordlige halvkule inntreffer vintersolverv enten 21. eller 22. desember. På den sørlige halvkule inntreffer det 20. eller 21. juni. Sommersolverv inntreffer på motstatt halvkule på de samme datoene. Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.
I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det