Då er årets siste blogginnlegg komme i «hus», og vi kan denne gongen glede dykk med ei julehelsing frå Bjørg Bruset busett i Trondheim. Redaksjonen i todalen.no håpar dette har vorte ei spalte de set pris på, difor satsar vi på at Gjermund fortsett sitt arbeid som mellommann ut i det neste året også. Då seier eg berre værsågod, og nyt resten av denne høgtidsdagen!
Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?
Jeg heter Bjørg Bruset, født og oppvokst på Bruset, og jeg er den eldste av søstrene til Ola. Jeg flytta fra Todalen en gang på 70-tallet for å gå på gymnaset på Tingvoll. Etter det studerte jeg på det som da het Norges Landbrukshøyskole, og vi bodde enda noen år i Oslo – området før vi flytta til Trondheim i 1989. Jeg bor fortsatt i Trondheim, men tilbringer mye av fritida på Oppdal. Steinar som jeg bor sammen med, har hytte i Vangslia på Oppdal, der er vi nesten hver helg. Hvis vi sykler fra Vangslia til Tovatna, og så går derfra – så er turen til Todalen og Bruset en overkommelig dagstur. Den turen har vi tenkt oss å ta.
Jeg har arbeidet i Felleskjøpet, Norges Bondelag, TINE Midt-Norge og i TINE BA. Jeg ukependla til Oslo i 6 år fra 2002 til 2008, til jobben som konserndirektør i TINE BA med ansvar for media, kommunikasjon, kyr og melkeprodusenter. Å pendle er artig en stund, men så kan det lett bli slik at en nesten ikke vet hva som er hjemme og hva som er borte. Da jeg bare fikk tenkt meg om så var det lett å velge Trondheim og Midt Norge som hjemme. Derfor har jeg nå i snart tre år vært rådgiver i Appareo Kommunikasjon. Vi er fire kollegaer som eier og driver et selskap sammen, fra nyttår blir vi fem. Nils Heldal, som i dag er kommunikasjonssjef i Rosenborg, blir partner og rådgiver i Appareo. Han skal fortsatt være 50% engasjert som kommunikasjonssjef i Rosenborg, men da som rådgiver i Appareo. Mange lurer på hva Appareo betyr. Appareo er latin og betyr å gjøre synlig eller tydelig, og det passer bra for det selskapet vi driver.
Hva gjør jeg som rådgiver eller konsulent? Ja, hjelper folk; næringsliv, kommuner, akademia og andre med strategiprosesser, kommunikasjon og medieplaner, lederutvikling og beredskapsarbeid.
Jeg liker godt strategiarbeid. Det er egentlig ganske enkelt. Som eksempel bruker jeg å fortelle om den strategien jeg har laget for meg sjøl. Mitt mål er at jeg vil bli 90 år, og jeg skal da være en noenlunde frisk og en riktig blid nittiåring. Dette er et langsiktig, konkret og tydelig mål, slik et godt formulert mål i en strategiprosess skal være. For å kunne nå dette målet, så må jeg ha ta noen strategiske valg eller gjøre noen tiltak allerede nå, og de er så enkle som at jeg må trene, spise stort sett sunt og ikke minst være så grei med ungene mine Marte og Lars, og lillesøster Ingeborg, at de tar seg litt av meg når jeg er mellom 80 og 90.
På tur med Ingeborg og Birgit sommeren 2010 (foto:Steinar)
Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg?
Jeg er så heldig at jeg har stor variasjon i arbeidsdagen. Noen dager drar jeg på kontoret vårt på Pirsenteret, det kan være at det er oppdrag som skal planlegges, rapporter som skal skrives eller oppgaver knyttet til jobben som daglig leder i Appareo som må gjøres.
Ofte er jeg ut på oppdrag, enten i møter hos kunder eller det er samlinger som skal ledes. Jeg får reist mye i Midt Norge, og jeg får møtt mange hyggelige og ikke minst dyktige folk. Jeg har fått bekreftet mange ganger det jeg egentlig visste; at det beste og edleste vettet nødvendigvis ikke er samlet i Oslo.
Steinar og jeg er ute en tur nesten hver dag. Om det er trim eller trening er ikke helt klart, men vi prøver å tenke at det vi gjør skal være prestasjonsfremmede, så litt mer enn bare trim blir det. Vi bor nær Bymarka i Trondheim, det tar tre min til fots til lysløypa og løypenettet rundt Granåsen. Bråbakken, som er den bratteste delen av VM-løypene fra 97, er godt egnet til trening både sommer og vinter, bedre treningsstudio finnes ikke. På Oppdal går skiløypa til Grøtsetra, Skarvatnet og Gjevilvatnet rett forbi døra, og alpinskiene er det bare å ta på seg på trappa og renne rett ned til heisen. Når vi har slike forhold er det ingen grunn til å sitte inne.
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?
Todalen er ikke langt unna, og det er blitt en del turer i det siste. Mor har flytta til Skei, og da blir det helst dit turen går nå.
De to siste åra har vi alle feiret jul sammen på Bruset. Juletradisjoner blir til hver jul. De to siste julene i Todalen har vi alle gått en tur på skogen sammen 1.juledag. Ola har vist oss spora etter hjort og jerv, og turen har gitt både trim og trivsel. I år skal vi alle møtes i Trondheim, mor og bror Ola kommer julekvelden. Kanskje det kan bli en ny og helt annerledes juletradisjon når Birgit på 15 år i år har satt av 1.juledag til å få onkel Ola på Facebook. Birgit skal bistå med både moralsk og teknisk støtte, Ola er så langt ikke informert om den nye juleaktiviteten.
De siste årene har vi blitt færre i familien vår, de som før var en viktig del av jula vår er borte. 2010 er et godt år, vi blir flere rundt bordet julekvelden. Lille Aksel Bruset kom til verden i juni, og lillejulaften kommer han sammen med mor og far, Stina og Lars, med juleflyet fra Stavanger. Bestemor Bjørg gleder seg til jul i år.
Førjulsbesøk hos Ola på Bruset søndag 19.12.2010 (Foto: Steinar)
Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til
bygda for første gang?
Hele bygda; fra fjord til fjell. Og det beste er å ta besøkende med på fjelltur. Bjøråsskaret er fint, men den fineste plassen er kanskje Snekkerdalshalsen. Og naturligvis så er både Todalshytta og Kårvatn på programmet.
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Det har jeg ingen planer om akkurat nå, men livet har lært meg at en aldri skal si aldri.
Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling?
Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg kommer fra, det høres godt at jeg ikke er trønder. Når jeg så sier at jeg er todalingen, så er det svært mange som nikker og vet godt hvor det er. At jeg fortsatt holder på dialekta mi er litt bevisst, men skyldes nok mest at jeg er såpass umusikalsk at jeg ikke får lært meg en noen ny dialekt.
Hvor ofte er du innom Todalen.no?
Hver dag, naturligvis. Jeg gleder meg over bilder og nyhetssakene på smått og stort. Jeg tenker av og til at jeg gjerne skulle visst enda mer. Hva skjedde litt sent på kvelden på Hjortfesta? Hva gjør Jon Bruset etter at han har henta posten? Jeg innser likevel fort at den linja som redaktørene har lagt seg på er klok, se og hør – journalistikk lønner seg aldri i lengda.
God Jul Todalen!
I romjula for to år siden stod dette diktet av Hans Kristiansen i Adressa. Min generasjon voks opp Hans Kristiansen; lyriker, lektor, laksefisker og så godt som todaling. Med ønske om god jul til alle:
Førjulskveld
e todala
Ikkje et vinddrag
på toppa no.
E skogja he småfåglan
tikje en blund.
På veia ikkje
ei sjel å sjå
og stilt e husa
-det e berre kaffe-
kjelen så susa.
Om ei lita stynd
søv du, du og.
Hans Kristiansen
Og til slutt…hvem utfordrer du som neste “utflytta todaling”?.
Heidi Brusethaug