Den siste tiden har det vært stor fokus på gaupejakt, gaupespor og melding av observasjoner. Vi har tidligere omtalt gaupespor inn på gardstuna og obervasjoner av gaupe og gaupespor i flere omganger. Senest nå i helga var det gaupe innom tunet i Todalshaugen, og det ble også observert spor etter 3 gauper mellom Vestrum og Talgø gard. hvordan ser egentlig et gaupespor ut, og hva gjør du for å melde fra om rovdyrspor? Vi har fått Lars Olav Lund til å redegjøre for dette…..
Du kan nemleg varsle fra om observasjoner av rovdyr og rovdyrspor på flere måter. Publikum kan registrere egne observasjoner på www.skandobs.no , hvor SNOs rovviltansvarlig automatisk vil få en melding via SMS hvis det gjelder observasjoner eller spor etter mer enn ett dyr. Du kan også ringe eller sende e-post til Statens Naturoppsyns rovdyrkontakter. (SNO).
Gaupespor i snø, med målestokk. Foto: Lars Olav Lund/SNO
Viktige detaljer når du skal melde fra om gaupespor: Legg ellers merke til sporavtrykket til gaupa, som er rundt (7-9 cm langt ) og vanligvis uten klomerke. De to midterste tærne er asymmetrisk, dvs. står på skrå i forhold til hverandre. I gange/trav vil skrittavstand til gaupa ligge mellom 90-130 cm, dvs. mye lengre enn hos f.eks rev. For å unngå forveksling med rev og hare (bakfot-avtrykk) lønner det å følge sporene ett stykke for å studere flere poteavtrykk, men gå da på bakspor dvs. motsatt retning i forhold til dyret (ene). Ta foto av sporavtrykk og sporrekka (flere spor), da med en målestokk (det kan være skistavtrinse, hånd, lengde av mobil etc).
Ellers sier Lars Olav Lund at det er vanlig adferd at gaupa kommer nær bebyggelse. Den holder til i kulturlandskapet og kan virke lite sky i forhold til mennesker og menneskeskapte innretninger. Ikke ulik en arrogant huskatt som markerer hvor det måtte passe seg! Derfor er gaupa lett å oppdage når den først er i området, og nærheten til bebyggelse er ingen indikator på om bestanden er stor eller liten. Gaupa har store leveområder, og en hanngaupe kan lett forflytte seg 20 km i løpet av en natt. Det kan derfor være samme dyr som blir registrert med forholdsvis stor avstand mellom observasjonene. En hunngaupe med unger forflytter seg sjelden mer enn 6-7 km i løpet av ett døgn.
I bildegalleriet kan du se bilder av gaupespor som Lars Olav Lund (SNO) har tatt her i kommunen i år.
«Registrering av familiegrupper av gaupe
Som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr skal Statens naturoppsyn (SNO) registrere spor etter familiegrupper av gaupe over hele landet. Til dette arbeidet er vi også avhengig av at folk melder fra til SNO dersom de finner spor etter flere gauper i lag. Spor etter flere gauper i lag kan være en gaupefamilie. Registrering av disse er valgt som overvåkingsmetode i Norge og Sverige, en metode som i stor grad er basert på lokal medvirkning. Målet er å få registrert flest mulig av de familiegruppene som finnes.
Ta kontakt med nærmeste lokale rovviltkontakt (http://www.naturoppsyn.no/rovviltkontakter/ ) eller undertegnede snarest mulig dersom du finner spor etter flere gauper som har gått ilag. Dette er viktig for at vi får mulighet til å foreta en feltkontroll, og avgjøre om det er en gaupefamilie. Det er også mulig å legge inn observasjonen direkte på www.skandobs.no . Det vil da bli sendt et varsel på SMS til regionalt rovviltansvarlig i SNO som vil følge opp observsjonen.
Egen instruks
I det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr stilles det klare krav til dokumentasjon før en observasjon kan bli godkjent som en familiegruppe. Alle konkrete meldinger som mottas vil bli fulgt opp av SNO såfremt værforholdene tillater det. SNO-personell foretar en sporing over 1 – 3 kilometer for å forvisse seg om at det er spor etter en familiegruppe. Gaupas parringstid starter i mars, og gauper som opptrer sammen da kan like gjerne være en voksen hunn og en voksen hann. Registreringsperioden varer derfor ut februar. Norge og Sverige har de siste 2 årene utarbeidet og tatt i bruk felles overvåkingsmetodikk for gaupe. Alle instruksen ligger tilgjengelig på www.rovdata.no .
Opplysningene som blir registrert legges inn i Rovbase som benyttes av forskningen og rovviltforvaltningen. Rovdata er en uavhening leverandør av overvåkingsdata, og har bl.a ansvaret for å utvikle overvåkingsmetodikken, samt samordne resultatene fra registreringsarbeidet. Denne kunnskapen brukes av rovviltforvaltningen til å bl.a fastsette kvoter for gaupejakta og i forbindelse med behandling av rovvilterstatningene.
Lars Olav Lund
naturoppsyn, rovviltseksjonen
Statens naturoppsyn
Mobil 959 65 128
E-post: lars.olav.lund@miljodir.no
www.naturoppsyn.no