Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?
Jeg heter Eirin Torheim Rendal og er født 31. august 1993. Min mor heter Anne Grethe Torheim og min far Jan Ludvik Rendal. Jeg har også en eldre bror som heter Frode. Jeg er oppvokst på Halsen (ved Halset bru), og på Ljosheim i Rabbgrenda.
Jeg og Frode tar oss en svingom på stuegulvet.
I 2009, 16 år gammel, flyttet jeg etter mange fine år og en upåklagelig barndom i Todalen, til Fugleset i Molde. Der begynte jeg på service og samferdsel-linja ved Romsdal videregående skole. Deretter gikk jeg salg, service og sikkerhet andre året, og til slutt påbygging til generell studiekompetanse tredje året. I løpet av tiden i Molde møtte jeg min utkårede i Surnadal, Johnny Nonsens Myklegard. Derfor ble det også litt pendling om helgene.
Bursdagsfeiring av Ida i Skogen. Tror dette må være i 1998.
Årene i Molde var av beste sort og jeg sitter igjen med mange gode minner og erfaringer. Salg og servicefagene ga mersmak, og jeg bestemte meg ganske fort for at dette var noe jeg vil studere videre. Derfor gikk ferden videre til Trondheim hvor jeg studerte markedsføringsledelse ved Handelshøyskolen BI. Studieårene var lærerike og krevende, og 1. juni i år satt jeg med en bachelor i markedsføringsledelse med fordypning i salgsledelse.
Jentegjengen i Molde.
1. juni startet jeg også i min første faste jobb som prosjektkoordinator og webredaktør hos Amfi Kreativ i Surnadal, hvor også en knippe andre todalinger jobber. Dette er en jobb jeg trives godt i. Det var naturlig å søke jobb i nærheten av Surnadal, da mann og katt var godt etablert på Vidsyn i Buhagen.
Fornøyde YARA-konsulenter etter en nervepirrende eksamenspresentasjon.
Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg:
Dagen starter mellom 6-6.30 (alt ettersom hvor trøtt jeg er..) Jeg og Johnny har samme arbeidstid, så da tar vi morgenstellet sammen med katten vår Snorre, som har samme rutiner som oss. Vi adopterte også katten Mia fra gamlenaboen tidligere i høst, så da må jeg også fylle matskålen hennes når jeg står opp. 07:15 svipper Johnny meg til Skei, hvor Amfi Kreativ holder hus, før han drar til sin jobb som attføringskonsulent hos Trollheim Vekst. 15:30 plukker Johnny meg opp, eller så vandrer jeg den korte turen hjem til Buhagen. Når vi kommer hjem er det middagstid før jeg må ha min daglige power nap. Rundt 18:00 er jeg fit for fight igjen.
Ettermiddagene/kveldene mine varierer. Likevel går det enten i mosjonering, oppussing av hus, sosiale sammenkomster, eller avslapping på sofaen med TV som underholdning. Det er fortsatt litt uvant å ha fri på kveldene etter flere år som student.
Johnny, jeg og Snorre 17. mai i fjor.
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg i Todalen igjen?
Jeg besøker Todalen ca. en gang i måneden. Da er jeg enten hos pappa på Ljosheim eller på besøk hos Randi og dyrene oppi Ramsøya. Dere ser meg nok i Todalen igjen når jeg er på tur til Randi på kosekveld i høstmørket.
Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer til bygda for første gang?
Da starter jeg med å vise de fjellene som åpenbarer seg når man kommer ut av tunellen før vi tar turen forbi fabrikken og «bua». Deretter kjører vi nedover mot øra og kanskje helt ut til Ansneset. Så tar vi oss en tur «stor-roinnt» hvor jeg peker og forteller om det meste på ferden, da jeg føler jeg kjenner hver en krok i bygda etter flere år med spennende utflukter sammen med barndomsvenner.
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Man skal aldri si aldri, men nå er jeg ferdig med å flytte for en stund. Merker også at det er behagelig å ha ting litt nærmere husdøren. Heldigvis har jeg andre jeg kan bo hos i Todalen når jeg føler for det.
Er det noe spesielt du ikke klarer deg uten?
Søvn! Jeg er alt for glad i å sove, og musikk. Også føler jeg tilværelsen blir veldig tom uten et husdyr eller to.
Musikk har alltid stått høyt på lista.
Hvordan holder dialekten din seg som utflytta todaling? Kanskje du har et eksempel på en vanlig dialekt-misforståelse?
Nå når jeg har flyttet til Surnadal kan jeg endelig snakke bredt og bli forstått igjen. Da jeg bodde i Molde var det verre. Da blandet jeg inn frening i vokabularet mitt siden jeg hadde en god venninne som bodde i Vikå. Dette henger litt igjen til Johnnys store fortvilelse. I Trondheim gikk det greit, men jeg snakket automatisk litt penere. En vanlig dialekt-misforståelse er jo så klart disse tallene. Under en muntlig gruppeeksamen i vår fikk jeg rare blikk fra medstudenter og sensor da jeg ble litt for ivrig med noen tall og la om til kav todaling. Dette kunne faktisk ha kostet meg en karakter eller to, men det gikk heldigvis bra. En klassevenninne fra Stavanger ble også litt forvirret da jeg snakket om å «skrik» (gråte), siden hun forbinder det med å rope og hyle.
Hvordan vil du sammenligne Todalen med det stedet du bor nå? Noen store savn?
Nå er det ikke lange distansen mellom Surnadal og Todalen, men jeg savner å ha noen store og høye fjelltopper å se på ut stuevinduet. Knyken er ikke like staslig som Snøfjellet.
Hvor ofte er du innom Todalen.no?
Kvar einaste dag!
Neste måned kommer Ingun Redalen White med blogg!