Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?
Jeg og Amalie på Halloween. Foto: Anne Helene T
Den første grunnen til at jeg flyttet hjemmefra var vel å sitte fødevakt hjemme hos søster Linda når hun ventet nr 2, og jeg trivdes såpass godt i byen at jeg ble mer og mer ivrig på å bosette meg der fast, og med et klapp på skuldra og spark i ræva fra to gode kollegaer i Todalen i Linda og Laila så pakket jeg kofferten og dro. Jeg var utrolig heldig oppi det hele og satt ganske fort med ei 100%fast stilling . Jeg er barne og ungdomsarbeider ved Dale barnehage som er bittelitt større enn Todalen barnehage med sine 8 avdelinger + 1 utegruppe, noe som utgjør ca 120 barn og nærmere 40 ansatte. Men jeg kan stolt skryte av at jeg kan navnet på samtlige barn siden vi rullerer personalet etter behov ved fravær og sykdom på ansatte. Ved en såpass stor barnehage så står utfordringer på rekke og rad og i år får jeg prøvd meg litt ekstra da jeg må praktisere tegn til tale til enkeltbarn.
Etter jobb er det så kan det enten være idrettskole som står på plana, ut å lufte oss, besøke noen eller rett og slett bare ta det helt med ro hjemme. Tommy jobber turnus til alle døgnetstider, så vi er både vandt til å være samla og det å være for oss selv.
Amalie med favorittaktiviteten dissing. Foto: Anne Helene T.
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg i Todalen igjen?
Er alt for lite hjemme i Todalen til å bo såpass nærme.
I skrivende stund er jeg faktisk hjemme i Todalen etter å ha vært i konfirmasjonen til tantegutten Robin i dag. Og vi kommer tilbake så fort vi tar sommerferie.
Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til bygda for første gang?
Det første jeg skryter av er jo den fine tunnelen vår, så videre Hålmen, raset, før vi svinger oss inn til Steinan. Men det som er mest imponerende er nok Hett og svett.
Oppå Kvernberget i typisk tåke og vind fra alle retninger. Foto: Anne Helene T
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Man vet jo aldri, men akkurat nå er det litt fjernt og ikke med i planene våre.
Er det noe spesielt du ikke klarer deg uten?
Er vel her jeg skulle ønske jeg kunne skryte av kaffe, men det er jo ikke sant. Og kan ikke skryte av at jeg er så avhengig av noe.
Hvordan holder dialekten din seg som utflytta todaling? Kanskje du har et eksempel på en vanlig dialekt misforståelse?
Dialekta holder seg bra liker jeg selv og tro, men med ei søster i Kristiansund , flere Todalinger, + at svigermor er fra Henna på Halsa, og kollegaer med samme type dialekt fra Rodalen og Bæverfjorden så er det heller ikke så vanskelig.
Noen misforståelser eller kommentarer på at jeg snakker feil kan komme fra barna i barnehagen, men jeg kan også få barn på mine avdelinger som både skal hæm og vil ha mjøk, men de voksne forstår meg godt og synes det er ekstra stas når jeg teller fra 10 og oppåver.
Hvordan vil du sammenligne Todalen med det stedet du bor nå?
Noen store savn?
De største forskjellene er vel den store arbeidsplassen, at det meste er veldig lett tilgjengelig og at det er gatelys når jeg er ute å går kveldstur.
Men vi kan oppleve å ha både rådyr,hjort og elg i hagen, det var ikke noe jeg så for meg når jeg flyttet. Og de er jo så nærgående at man kan jo nesten klappe de og ta de inn som husdyr. Vi er veldig heldig med uteområdet der vi bor, og har skogen til nærmeste nabo på baksida av huset, så det er veldig stille og rolig. Men savner ofte lyden av sjøen