HVEM ER DU, HVA GJØR DU TIL DAGLIG, OG HVORFOR FLYTTET DU?
-Jeg heter Ingvild Kårvatn/Ingvild Dala, yngste datter av Berit og Erik Kårvatn. Oppvokst på Kårvatn, innerst, øverst i Todalen, sammen med besteforeldre, 3 søsken, mor & far, husdyr av ulikt slag, hyttefolk og turister. Selv om det var langt til nærmeste lekekompis, kan jeg ikke huske at jeg kjedet meg. En verdifull barndom, med kreativitet, lek, hjalp til på gården og naturen tett på.
Jeg er nå 34år og gift med Halvor Drøpping. Vi har Isak på 8år, og katta Thunderus i huset vårt i Surnadal. Bor i gryta», som forsåvidt var svært uaktuelt sted for meg å ende opp da jeg var ungdom..men årene går og ting bare skjer eller blir ;-). Min første flytting var da jeg som 16-17åring flyttet på hybel ned i bygda (!) til Kvenli med Carina og Bjørn. jada. For poenget var ikke å flytte til Skei, men å få busskyss til videregående. Sta er en grei egenskap.
Jeg flyttet fra Todalen da jeg i 2000 dro til Inderøya for å gå folkehøyskole (kunstfag et helt år, genialt!). Etter det bodde jeg i Oslo, Molde og Trondheim, med ulike jobber som sykepleiestudent. Samtidig som det var greit å oppleve verden utenfor, som et lite stykke av Afrika, Maldivene og Europa. Men en trygg hjemkommune som Surnadal ble basen vår etter jeg ble utdannet sykepleier. Fikk fast jobb ved Halsa Psykiatriske Senter med gode erfaringer, men siden 2008 har jeg jobbet på Rehabiliteringsavdelingen (avdeling under hjemmetjenesten), og trives svært godt i jobben med pasienter med ulike behov og utfordringer, sammen med engasjerte, stødige kollegaer. Mye skjer i Norge og kommunen på dette feltet, så vi får håpe vi greier å få til et godt hjemmerehabiliterings miljø etterhvert, i tillegg til rehab.avdelingen.
BESKRIV HVORDAN EN VANLIG DAG SER UT FOR DEG:
Jeg jobber turnus, så dagene og ukene er ikke like. Når jeg skal på jobb til kl 07, har jeg muligheten til å ta på joggesko og løper til jobb, mens Halvor kjører Isak til fysioterapitime kl 07.30, før han drar på skolen. ( Isak har diagnosen cystisk fibrose, en medfødt kronisk sykdom som gjør at lungene og fordøyelsen ikke fungerer som den skal, for å si det enkelt. Det innebærer at det må være daglige behandlinger (morgen og kveld) i form av inhalasjoner for lungene, med påfølgende aktivitet og fysio.øvelser for best mulig effekt av inhalasjon/medisin. Det er viktig med god håndhygiene, for å unngå infeksjoner i lungene. Han må ta medisin (tabletter) til hvert måltid, slik at kroppen får det den trenger. ).
Har jeg fri/kveldsvakt står jeg opp senest kl06.30, har iskaldt vann i ansiktet. Deretter smører matpakke, forbereder frokost og fyller opp matskåla til en mjauende opplagt katt. Så er det å vekke Isak for ny dag, og satse på at han har fått nok søvn, diskutere klesvalg og hvilken youtube/fotball/minecraft video han skal se under frokost….mens mor vil ha en «prate sammen frokost», og ofte må gi seg. Så må vi komme igang med inhalasjon/fysioterapi behandling på Isak, med påfølgende fotballaktivitet, trampoline etc, før han tar bussen til skolen.
Ettermiddagene hos oss består av fotballtrening for Isak x2/uken. Og daglig to stk kveldsbehandling /inhalasjon, med ofte inkludert kompiser på besøk. Halvor har hobbyer som gubbefotball og sang, men tar også sykkelen fatt. Jeg er sikrer i klatreveggen på Surnadal Trening -og velværesenter x1/uken, og håper også på mer klatring selv. Ellers går dagene etter hva man engasjerer seg med og hva man har ork og lyst til å gjøre. Og med husarbeid blir man aldri arbeidsløs.
Uansett; hverdagen er mest verdifull!!
HVOR OFTE ER DU HJEMME I TODALEN, OG NÅR KOMMER VI TIL Å SE DEG I TODALEN IGJEN?
-Jeg er meget heldig som har kort vei til Todalen, men likevel kan det plutselig gå uker i mellom. Da kommer abstinensen. Så plutselig sees vi.
HVA VISER DU FØRST AV TODALEN TIL VENNER SOM KOMMER PÅ BESØK TIL BYGDA FOR FØRSTE GANG?
– Må jo presentere Svinvika, peke opp på gammelveien før vi forsvinner inn i tunnelen. Da sier det seg selv, man hører (mulig tiltenkt/subjektivt/..) et gisp fra passasjerer når bygda åpnes opp /imøtekommes ved tunnelåpningen. Så raset. Og tankene om at jeg tenkte å gå over fjellet fra Ålvundeidet til Todalen for å bidra i hjemmesykepleien mens veien var stengt…men heldigvis kan jeg fortelle om engasjement, dugnads- og todalsånd istedet.
Deretter presenteres alt av arbeidsplasser opp gjennom bygda, fra settefiskanlegget til Gammelfabrikken, før det mest naturlige for meg blir endestasjon oppi Dala. Låvebutikken, Målastua og vassing under fossen er et must. Alltid godt å komme hjem! Men kanskje kan man ned i bygda igjen på en konsert på Todalshytta eller Brygga, eller på «kioskåpe».
KOMMER DU TIL Å FLYTTE TIL TODALEN IGJEN?
-Klart det har vært i tankene, men hverdagen flyter så godt med de behovene vi har her, så vi får se på «gammeldagå».
ER DET NOE SPESIELT DU IKKE KLARER DEG UTEN?
-Tja, litt klisje, men familie og gode venner kan jeg ikke klare med uten. Musikk, fjellet. Og joggesko og.. .hverdager.
HVORDAN HOLDER DIALEKTEN DIN SEG SOM UTFLYTTA TODALING?
KANSKJE DU HAR ET EKSEMPEL PÅ EN VANLIG DIALEKT MISFORSTÅELSE?
– For å si det sånn, så er det greit å bli forstått i Surnadal, men et ord kommer jeg nok aldri til å få i vokabularet mitt ; «gøytt». Men husker at det ble reagert på litt av hvert der jeg har gått skole, bl.a «kjøle prækti brok», «oppå fjilla», og det vanlige; «syttjå, atkjå..». Siden mor er fra Ålvundfjord har det nok sneket seg inn ulike varianter fra nabokommunen.
HVORDAN VIL DU SAMMENLIGNE TODALEN MED DET STEDET DU BOR NÅ?
NOEN STORE SAVN?
-Selv om jeg bor bare noen mil fra Todalen, er det jo selvfølgelig forskjeller og likheter mellom Surnadal og Todalen. Må innrømme det var betenksomt å la Isak begynne på en så STOR skole sammenlignet med Todalen Skole, der jeg hadde trygge og gode år. Samtidig er det litt godt å bo tett på folk, men likevel å ha muligheten til «avstand»/ikke kjenne alle, slik som det er i Surnadal. Jeg er veldig glad i hva små bygder, slik som todalen får til sammen. Det å få lov til å være innovativ og samtidig føle en tilhørighet er verdifullt.
Savner den varme landvinden oppi Dala, og det å være ungdom i Todalen, «omsalæst» og sosialt.
Vielse oppi Dala 2006. Foto: Ingvild Kårvatn
HVOR OFTE ER DU INNOM TODALEN.NO?
– daglig! -og jeg passer på å si fra til folk at «det står på todalen.no».
Neste mann ut med blogg er Dag Sverre Grønmyr!