Foto: Jo Gjeldnes
Hopp under nyhetssakene

Flom i Todalen høsten 1957

Jon Olav Ørsal Laurdag 15. januar 2022

Det har vært flom og store elver tidligere også – det er mellom annet kjent at det var 50-årsflom et par ganger på 1950-tallet.  Når vi nå har hatt flere innlegg om ekstremværet Gyda har Arnfinn Gautun blitt påmint om den tida da han og flere til fra gamle Stangvik kommune gikk på framhaldskule her i bygda. Bla videre så kan du lese om minnene som Gautun har fra den tiden….

 

Flom i Todalen:

Vinteren 1957-1958 gikk jeg på framhaldsskole i Todalen. Denne høsten/vinteren var det en stor flom i området. Bruene på Todalshaug og Lykkjeeidet over Søya, reiste og Todalen ble mer eller mindre isolert, i alle fall for bilkjøring til omverden. Jeg bodde på hybel hos ordføreren i Stangvik kommune (Lisbet og Olav Halle), og det meste av beredskap og hjelpearbeid ble styrt fra storstua i Austistua på Halle. 

Når jeg ser et bilde i Todalen.no av Haukåbrua, kommer jeg på en historie fra den flomnatta.  Klokka 22 om kvelden kommer orføreren inn og spør om jeg kan stå vakt ei stund ved Haukå bru. Svaret var ja, en spennende jobb, tenkte jeg. Jeg fikk låne en sort regnfrakk, alt for stor, og en grønn sydvest og kjørt med traktor og plassert ved brua. Vi la noen steiner og greiner på vegbanen slik at folk skulle forståd at vegen var stengt.

Beskjed: Ingen må kjøre over brua, det var fare for flomskade.  Det var helt mørkt, det høljeregna uten opphold og det buldra noe forferdelig oppetter lia. Dette var spennende helt til traktorlysa forsvant. Det var ingen trafikk, men etter en tid så jeg en traktor på andre sia, Ørsalsida, som også foretok noe sperrearbeid. Så snudde traktoren og det ble bekmørkt igjen.

Jeg var 15 år, og må innrømme at jeg ble litt mørkredd. Syntes at jeg hørte både tusser og troll. Ikke så rart, det var vel et hus i nærheten som heter Tussebu?

Tida gikk. – Jeg ble både våt og kald. Måtte hoppe og løpe litt at og fram på vegen for å holde varmen. 

Langt på natt kommer traktoren og henter meg. Det bar rett hjem, skifta klær og fikk et varmt ullteppe rundt meg. Det ble mat og varm kakao før jeg gikk til sengs.

Når jeg nå har sett på Gyda’s herjinger, kommer denne historia fram.

 Hilsen Arnfinn Gautun

Publisert: 15. januar 2022, 19:21