Det er spørsmålet Britt May Hollås, fylkesleder NKS Møre og Romsdal, og Malin Stensønes, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening stiller i eit presseskriv vi har fått no i dag. Bakgrunnen for presseskrivet er «Sanitetens uke 2022» og å løfte fram frivilligheita sin viktige rolle i samfunnsberedskapen, i forkant av framlegginga av årets statsbudsjett.
«Vi lever i farlige tider. Det er krig i Europa, polarisering preger mange samfunn, mangel på energi globalt skaper ustabilitet, og verden står fortsatt midt i en pandemihåndtering. Vi har alle en rolle og et ansvar for å bidra, men frivilligheten har en nøkkelrolle i lokal, regional og sentral krisehåndtering. Årets statsbudsjett bør gi denne frivilligheten mer enn anerkjennende ord – et reelt løft», heiter det mellom anna i presseskrivet frå dei to.
Når krisar oppstår er dugnadsånd og frivilligheit avgjørende, Dette har mange år med pandemi, naturkatastrofar og kriser som snøskred, flaum, straumbrot og leiteaksjonar, med all tydele vist gjennom mange år. Frivillige sin innsats følger ikkje vanleg kontortid, og men dei frivillige er alltid der når det trengs.
Sanitetskvinnene er ein viktig del av denne frivilligheita. Med sine 3600 sanitetskvinner står dei alltid klare til å rykke ut som beredskapsfrivillige og bistå i dei 150 kommunane dei har avtale med. Som Norges største kvinneorganisasjon har sanitetskvinnene i tillegg over 40 000 medlemmer som kan bidra under krisesituasjonar. Aktive medlemmer over heile landet som ønsker å bidra og på den måten gjere ein forskjell i sine lokalsamfunn.
Når det er mangel på helsepersonell, er det spesielt viktig at kompetansen til desse blir brukt mest mogleg effektivt, særleg med tanke på sårbare grupper. Derfor tar frivillige seg av ressurskrevjande oppgåver innan smittevern, registrering, tilrettelegging for testing, dirigering av trafikk ved stasjonane og vaksinering. Berre i samband med pandemien har sanitetskvinnene lagt ned over 200 000 timar med frivillig innsats.
Heile presseskrivet Sanitetens uke 2022