Det er ikkje alltid det går som ein har sett seg mål. Men det ordnar seg som oftast lell. Difor er vi glade for å kunna fortsetta med bloggen vår i 2011 og. Denne gongen skal vi ikkje så langt heimafrå, sett frå Todalen, nemleg til Kristiansund og Linda Tørset. Vel bekomme!
Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?
(Jeg fikk et aldri så lite problem da jeg skulle finne et normalt bilde av meg selv. Det eksisterer nemlig ikke! Jeg trives best bak kamera jeg. Men dette bildet beskriver meg faktisk veldig bra..Og ja, det er høy rosafaktor hjemme hos oss..)
Jeg er da den mellomste frøken Tørset. 78-modell, og vokst opp på den fineste plassen i Todalen. -Heldig med den.
Nå er jeg bosatt i Kristiansund på 14. året, men er fremdeles todaling i både hjerte og sinn. Vaskeekte ”baillis” blir jeg nok aldri, og det har jeg heller ingen ambisjoner om. Hvertfall ikke nå mens sykehuskrigen pågår. Skjemmes nesten litt av å bo her nå. (Ja til FELLES sykehus! Der fikk jeg jaggu sneket inn dét også).
Her bor jeg sammen med mine to flotte jenter. Hedda på seks år, og Oda som fyller to i april.
Se så fine de er:
Flyttet hit som lærling, og skulle egentlig bare bli boende her i to år. Men jeg trivdes så utrolig godt her, og jeg var så heldig å få meg fast jobb rett etter fagprøven.
Jeg jobber som omsorgsarbeider i en avlastningsavdeling. Der er det barn og ungdommer med forskjellige diagnoser, bl.a. downs syndrom, autisme og psykiske utviklingshemminger. Trives utrolig godt der! Er ikke mange steder man kan bowle, danse zumba, dra i svømmehallen, kino osv i arbeidstiden. -For betaling. Og der er det fullt tillatt å være barnslig heldigvis. Er utrolig fornøyd med kollegaene mine. Mange av dem er gode venninner også utenom jobb.
Har 65% stilling fast, og tar også ekstravakter på en spesialskole i ny og ne. I tillegg er jeg ”Mystery-Shopper”, men det er mest for gøy. Da shopper jeg ”undercover”, og observerer service, renhold osv, og rapporterer inn til oppdragsgiver etterpå. Da kjøper jeg alt fra sko til rødvin, for betaling. Kan absolutt anbefales.
Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg?
Omtrent som dette:
Hehe..
Jeg jobber i tre-delt turnus, så det varierer jo en del. Og det er sånn jeg liker det. Er nok ikke helt A4. Er deilig å ha dager der jeg kan sove uanstendig lenge. Noen 8-16-jobb hadde ikke vært noe for meg tror jeg.
Hedda er skolejente, og Oda er i barnehagen tre dager i uken, så dagen starter som regel med litt stress, kaos og sure miner. Har jeg fri fra jobb, så herjer vi her hjemme, er ute på tur, reiser på besøk, eller inviterer noen hjem. Er så heldig å ha både supervenninna mi Aina (også utflyttet todaling), og lillesøster Anne Helene her i byen. Vi treffes veldig ofte, og finner på mye kjekt sammen.
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?
Det har dessverre blitt litt sjeldnere etter i høst, da Hedda begynte på skolen. Før var det jo bare å ta henne fri fra barnehagen, og ta seg ei skikkelig langhelg. Nå er det mer stress. Men kommer så ofte vi får det til.
Elsker å være i Todalen. Og den følelsen jeg får inni meg når jeg kjører ut av tunnelen, og den fine barndomsbygda mi åpenbarer seg.
Skal jobbe litt i vinterferien, men det er ikke utenkelig at det blir en liten svipptur til Todalen også. Hvis vi får lov da.
Hva viser du først frem av Todalen til venner som kommer på besøk til
bygda for første gang?
Mamma og pappa så klart, og Tørsetheimen. Skulle ønske jeg kunne skrive at jeg tar dem med på fjellturer, men det er stygt å lyve. Men man trenger jo ikke snu så alt for mye på hodet inni bygda, før man ser vakker natur eller noe annet severdig. Ellers er Todalshytta og Kårvatn steder som er obligatorisk å skryte av, og vise frem.
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Man skal aldri si aldri, men det er mye som må klaffe før dét evt. skjer.
Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling? Kanskje du har et
eksempel på en vanlig dialektmisforståelse?
Nja.. Prøver så godt jeg kan å holde på dialekten, men reagerer av og til på ting jeg selv sier. Tonefallet har også forandret seg litt dessverre. Ikke bra..
Da jeg begynte som lærling her i byen, jobbet jeg på sykehjem. De eldre ville gjerne ha ”kak” de, men ble litt skuffet da det viste seg å være en tørr brødskive jeg bød frem.. ”Kjøle” er jo også et ord folk misforstår litt. Men jevnt over forstår de todalinger ganske godt her. Eller så er de bare flinke til å late som de gjør det.
Hvor ofte er du innom Todalen.no?
Nesten hver eneste dag. Utrolig flott side! Applaus til dere i redaksjonen, og alle andre som bidrar!
Og til slutt…hvem utfordrer du som neste “utflytta todaling”?
Selveste gusvaen min, Nils Helge Ness. Han er kul! Ble oppfordret til å velge noen fra en annen aldersgruppe enn meg selv. Da tenkte jeg umiddelbart på han. Til sinns er vi nok sånn ca. 15-20 år gamle begge to, men ikke på papiret.