Dagen vi skulle ta ferja over til Ona opprant med tykk tåke på Moldefjorden i morgentimene. Imidlertid lettet tåka etter hvert, og da klokka nærmet seg 11 var det lettskyet og sol. Etter en rask telefon til ferja som trafikkerer strekningen fikk vi forsikring om at været på Ona var sol og blank sjø. Da ble det raskt bestemt at vi skulle ta turen. Først ferje fra Hollingsholmen over til Aukra, deretter en rask biltur over til ferjeleiet på Småge. Ferja er også innom øyene Orta, Finnøya og Sandøya før ankomst Ona.
Ona består av øyene Ona og Husøya, hvor Husøya er størst og har et åpent og frodig landskap. Ona er et gammelt fiskevær med stor havn og karakteristisk tetthusbebyggelse. Her har det vært fast bosetting siden middelalderen og det er gjort arkeologiske funn fra steinalderen og bronsealderen på begge øyene.
Nærheten til havet og fiskerike områder gjorde Ona til et sentralt fiskevær på Romsdalskysten. På Lauvneset og Husøyholmene var det rorbuer der tilreisende fiskere bodde i periodene med godt fiske. Folk levde av fiskeri og handelsvirksomhet og Ona var mest folkerik på 1930- og 40-tallet med rundt 300 innbyggere. Da hadde øyene skole, tre butikker og flere fiskemottak. Først i 1903 ble det bruforbindelse mellom øyene.
I 1936 stod moloen ferdig og dette gjorde Ona til ei trygg og god hamn. Steinen til moloen ble sprengt ut av Onakalven, fjellet som fyret står på. Som et resultat av dette ble det skapt en fjellvegg hvor vi dag finner en krykkjekoloni. Fyrstasjonen stod ferdig i 1867 og ble et viktig kjennemerke for skipstrafikken langs kysten. Fyret ble automatisert i 1971 og fyrstasjonen er nå fredet som nasjonalt kulturminne. Mange av husene på Ona er fra 1700-tallet. De eldste kjente, Gamlehuset, er fra 1725 og ligger midt inne i Onagarden. De aller fleste husene er i dag fritidseiendommer.
De to gårdsbrukene på Husøya gav et kjærkomment tilskudd av jordbruksvarer på øyene. Ona Havstuer har åpen restaurant i sommersesongen. Havstuene kan også tilby overnatting i moderne leiligheter. Ved ferjekaia ligger Hummerkloa kiosk som tilbyr kioskvarer og enkel servering.
Turen fra Småge og tilbake tok 3 ½ time, og da var vi ikke i land. I lyse sommerdager og stille sjø er det nok greit og styre mellom små holmer og skjær, men det er nok utfordrende i storm og mørke. Ombord var det fin salong høyt oppe med glassvegger foran og på sidene, slik at det ble en glimrende utsikt. Ferja var også svært stillegående, og vi hørte bare et lite «søg» fra motoren oppe i salongen. Absolutt en tur som kan anbefales.
Bildegalleri fra turen til Ona – alle bilder Sverre Kjølstad
