Hei, dette er utflytta todaling Bjørg Todalshaug (eller bedre kjent som Bjørg Rætå). Jeg ble født i 1962 ved Surnadal fødestue og oppvokst på Reitan (Rætå), sammen med mor Ingrid, far Olav og søskena Inger Johanne og Birger. Jeg flytta fra Todalen i 16 års alderen for å gå videregående skole på Tingvoll.
Etter videregående skole flytta jeg til Trondheim for å studere videre. Der traff jeg en hjemmekjær Brekking, og etter 15 år i Trondheim flytta jeg med mann og to barn til Røros (dette ble et kompromiss).
I dag jobber jeg som helsesøster i Røros kommune. Har faktisk hatt mye av den samme jobben siden vi flytta til Røros høsten i 1992. I dag arbeider jeg spesielt med ungdommer i skolehelsetjenesten, i tillegg til at jeg har fag-, budsjett og personalansvar for helsesøstrene og jordmødrene på Røros, samt har ansvar for tiltak for funksjonshemmede barn- og unge.
Grunnen til at jeg flytta fra Todalen, er nok som for de fleste andre ungdommer i distrikts-Norge i dag- utdanning, og deretter ganske tilfeldig havna på Røros p.g.a kjærligheten. Vi ser vel det samme på Røros i dag, ungdommene må ut for å få en utdanning, men vi skulle vel så gjerne fått dem hjem igjen om noen år. Og det er en stor utfordring!
Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg:
Står opp klokka 7, deretter brødskive og melk enten sammen med mann eller også ganske ofte alene etter ungene har flytta hjemmefra. Sykler (eller kjører bil) til jobb i åtte tida. Som regel noen minutter over da det er tungt å starte dagen, men heldigvis har vi fleksitid. Og disse minuttene er gode å ta igjen på ettermiddagstid da alle de andre har dradd hjem. På arbeid starter jeg, i hvert fall om jeg har tid, alltid med en kopp kaffe sammen med gode kollegaer. Det er oftest travle dager, og ikke alltid like enkelt å bli ferdig til rett tid, men er som regel hjemme i halv 5 tida. Stortrives i jobben min, ikke en dag er lik den andre. Føler meg virkelig privilegert med å møte så mange trivelige mennesker. Trodde jeg skulle få veldig god tid om kveldene etter at ungene flytta ut, og med en mann som er mye borte, men det ser ikke slik ut foreløpig. Kveldene går ofte ut på politiske møter, styreverv etc. Prøver å holde meg litt i form med div. trimaktiviter , og elsker også fjellet på Rørosvidda.
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg i Todalen igjen?
Fra påske og utover høsten er tiden i Todalen for meg. Har sammen med mine to søsken tatt over hjemplassen min og setter stor pris på å være der. Starter alltid todalsåret med å tilbringe første delen av påska der. Det er noe jeg har gjort i alle år siden jeg flytta hjemmefra. Opplever da virkelig helsebot med å få gå tårnet opp på Løfta og videre enten innover Snøfjellet eller Snekkerdalen. Om sommeren tar vi også flere helger inni Todalen og minimum en uke av sommerferien skal tilbringes i Todalen. Heldigvis liker også Hans, Trude og Steinar seg der. Spesielt for fjellfolk som dem frister fjorden og fisking. Sist vi var inni Todalen for 14 dager siden hadde vi en flott fjelltur innover Neådalen.
Hva viser du først og fremst av Todalen til venner som kommer på besøk til bygda for første gang?
Det er vel spesielt når vi tar med oss venner inni Todalen og sola skinner, at jeg er stolt over bygda mi. De fleste forstår først da hva jeg har snakket om, for selvfølgelig har jeg skrytt mye på forhånd. Turen går alltid til Kårvatn. Da viser jeg dem Nauståfossen og Kårvatn Fjellutstyr. Deretter går turen ned igjen via Todalshytta, der vi tar oss en kald øl. Tar dem også gjerne opp Tårnet og viser dem den flotte utsikten fra Løfta. Og nytt fra i år Ragna på Stengelhytta – skal vise dem naboen når vi først er der. Vi tar oss gjerne også en tur på Pakkhuset Pub, hvis det er åpent. Svinvik er også et must- da spesielt om våren. For sprekere venner har både Ytre Sulå og Snøfjellet vært besøkt.
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Tror nok ikke det, har vel grodd fast på Rørosvidda. Men en ting er helt sikkert, vi kommer fortsatt til å være mye inni Todalen.
Er det noe spesielt du ikke klarer deg uten?
Tror nok at jeg er ganske tilpasningsdyktig. Men har nok lært meg til å sette ekstra stor pris på god mat og drikke, fjellturer (da spesielt motbakkene inni Todalen- finnes ikke bedre trim), en god diskusjon og reiser.
Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling? Kanskje du har et eksempel på en vanlig dialektmisforståelse?
Der kan jeg med hånden på hjertet si etter 35 år i utlendighet at dialekten er svært godt tatt vare på. Tror kanskje jeg snakker mere todaling enn de fleste ungdommer i Todalen i dag. Opplever ikke at dette er et problem, tvert imot blir det alltid en prat om ord og utrykk ikke alle forstår. Jeg husker godt for et par år siden da jeg fikk en telefon fra en gammel norsklektor på Røros som ville ha meg til å oversette «Goethe på todalsmål» skrevet av H. Kristiansen. Artig!
Hvordan vil du sammenligne Todalen med det stedet du bor nå? Noen store savn?
Naturen er vel den store kontrasten. På Røros lever vi på vidda, lite oppover og nedoverbakker. Faktisk er det kanskje det jeg savner mest. Stortrives når jeg svetter opp lia inni Todalen. Selv om Røros er noe mere folkerik enn Todalen, tror jeg ikke det er så stor forskjell på hvor folk bor i dag. Tror faktisk at jeg har trivdes alle plassene jeg har bodd. Og så lenge man har muligheter for å reise, og der er vi veldig heldig på Røros som har både fly og tog, og ikke minst ha muligheter til å dra inni Todalen når det passer meg.
Hvor ofte er du innom Todalen.no?
I hvert fall ukentlig, men jeg må innrømme at husbond Hans er innom enda oftere enn jeg.
Redaksjonen utfordrer Turid Kalseth til neste blogginnlegg.