Kristi Himmelfartsdag arrangerte Stangvik Historielag busstur til Sagelva Vasskraftsenter og Oppdalsmuseet. I det flotte været var det 35 forventningsfulle entusiaster som entret bussen på Rykkjem, hvor kursen ble satt mot Eidsvåg, og videre over Vistdalsheia. Nils oppfordret sjåføren til å lette på gassen da vi passerte den sagnomsuste Nesset Prestegård, slik at alle fikk med seg det inntrykket. Første stopp var på Åndalsnes for benstrekk og litt påfyll av drikke og andre godbiter.
Vel fremme ble vi tatt i mot med kaffe og vafler. Foto: Sverre Kjølstad
Vel framme på Sagelva Vasskraftsenter ca kl 1230 ble vi møtt av vertskapet som bød på kaffe og vafler, noe som smakte godt. Så ble hele gjengen delt opp i flere grupper med hver sin guide for en grundig omvisning som tok ca 2 timer. Her fikk vi oppleve både sirkelsag og oppgangssag i full drift, samt maling på gammeldags gårdskvern. Restaureringsarbeidet av vasskraftsenteret startet i 1999, og over 17 000 dugnadstimer ligger bak gjenoppbyggingen av oppgangssag, sirkelsag, kvern og vademelsstampe. Dette forteller historien om hvordan vasskraften har blitt utnyttet i over 300 år.
Her studeres vassrennene. Foto: Sverre Kjølstad
Oppgangssag.
Den første oppgangssaga på plassen var fra 1712. Oppgangssaga er nyoppført sommeren 2008. Saga blir drevet av et undervasshjul og er av den typen som ble mest brukt på våre kanter under Hollender-tiden på 1600-tallet.
Sirkelsag.
For å øke kapasiteten ble saga i 1917 ombygd til sirkelsag, med dobbelt spindel og overvasshjul. I 1934 ble saga ytterligere ombygd, med selvtrekk og bedre stilmaskiner, og var i bruk fram til 1959. Sirkelsaga bygd i 2002 er en tro kopi av saga fra 1934.
Solide vassrenner som går ned til anlegget. Foto: Sverre Kjølstad
Vanntilførsel.
Vanntilførselen til anlegget blir kontrollert av et kanalsystem. Nåledammer regulerer vannmengden inn til de ulike installasjonene. Vann fra Asbjørnsåa blir overført til Sagelva i Teppa. Teppa ble rekonstruert i 2002.
Vadmelsstampe.
Vadmelsstampa ble satt opp på midten av 1800-tallet av gården Stueflotten. Den ble drevet av et overvasshjul og var i bruk fram til århudreskiftet. Stampa ble rekonstruert i 2004, og er en tro kopi og har fire stampestokker.
Tradisjonell kvern.
Dette er ei tradisjonell gårdskvern med liggende vasshjul. Denne typen ble brukt i det meste av landet. Kvernsteinene er laga i Selbu og er fra først på 1800-tallet. Kverna var kjent for å gi spesielt godt mel. Huset ble oppført på laftekurs vinteren 2004.
Nyere kvern.
Denne kverna ble laget i 1942 og drevet med elektrisk motor. Kverna ble restaurert i 2006. Under krigen var det forbudt å male korn uten anvisning. Denne kverna var montert i ei løe i fjøset på gården Stueflotten. Den var godt lydisolert og vanskelig å finne. Den kom godt med for å skaffe mat til mange under krigen.
Minikraftverk.
Ovenfor nåledammene ligger et moderne minikraftverk, bygget av Per Stueflotten. Kraftverket har en produksjon på maksimalt 640 kW. Huset er laftet for å stå i stil med resten av anlegget. Av hensyn til miljøet er rørene tildekket og kraftledningene lagt i bakken.
Tjærebrenning.
Her framstilles tre-tjære i et retorteanlegg. Råvarene er finhogd spik som stables i en tett beholder, hvor det fyres rundt. Anlegget tar ut tjære og låg terpentin m.m. hver for seg. Restavfall etter tjærebrenninga er et rent karbon (trekull). Dette er fint som som grillkull og smikull.
Etter omvisningen på vasskraftsenteret fortsatte turen til Dombås hvor vi inntok en bedre middag på Frich kafe. Det var bestefaren til dagens drivere som kom til Dombås i 1941 og startet kafedrift. I dag har bedriften en omsetning på 100 millioner, og er langt den største i privat sektor i Dovre kommune, med mer enn 200 personer på lønningslisten i løpet av året. For vår del ble vi imponert over effektiviteten med serveringen hvor det hele gjekk kjapt unna uten ventetid.
Neste stopp var Oppdalsmuseet hvor vi fikk med oss flere guider til å vise oss rundt. Her var det mer enn 30 gamle og nyere bygninger og 5000 gjenstander fra de siste 300 årene som kunne gi deg historien om Oppdal og oppdalingene. Vi kunne ikke gå i detaljer om alt de kunne tilby på den store timen vi hadde til rådighet, men besøket var svært vellykket med mange inntrykk. Etter endt omvisning ble kursen satt mot Sunndalsøra og Rykkjem, som var endepunktet. Stor takk til Stangvik Historielag for en godt planlagt tur med mange store opplevelser.
Her finn du et rikholdig bildegalleri fra turen til Romsdalen og via Oppdal på hjemturen. Alle foto: Sverre Kjølstad.
