Da er omsider sommerens første blogg klar. Gjermund Moe fungerer fortsatt som mellommann for todalen.no, men sida det har vore våronn og eksamenstid har det teke litt på tida. Men no er det i allefall her, bidraget frå Ivar Hyldbakk.
Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til daglig og hvorfor flyttet du?
Jeg heter Ivar Hyldbakk, født i 1956 og oppvokst i Nilsstua på Husby som nummer tre i en søskenflokk på fire. Med Endre Jostun, Nils Solvolla, Birger Rætå, tre søsken og alle andre i Husbygrenda i nærheten kan jeg ikke huske annet enn at jeg hadde en lykkelig og trygg barndom og oppvekst i Todalen. Jeg var tidlig hekta på idrett og friluftsliv, og husker med stor glede tilbake på alt det fine som foregikk i idrettslaget i Todalen på den tiden, mye med Jon Lunde som utrolig dyktig og ivrig primus motor. Skyting sammen med Ragnar Dala, Martin Austigarda, Anders Nestun, Terje Brekkvoll og bror Gudmund var også populært. Senere ble jakt og fiske de altoppslukende interessene, og Terje og jeg har siden den gang vært uatskillelige jakt- og fiskekompiser.
Jeg bor i Sandefjord, der jeg er lektor på Sandefjord videregående skole. Det er faktisk landets største videregående skole, med over to tusen elever. Lektorjobb i gymnaset, som det den gangen het, var en jobb jeg siktet meg inn mot da jeg var i førstegangstjenesten i Bodø. Nærmeste universitet ligger jo i Trondheim, så der ligger vel forklaringen på hvorfor jeg flyttet. Der studerte jeg matematikk og biologi, før jeg flyttet til Oslo og gikk et år på Norges Idrettshøyskole. Da møtte jeg ei jente fra Sandefjord, og sammen flyttet vi tilbake til Trondheim for å ta hovedfag, eller master, som det heter nå. Etter noen år i ”høljeregnet i Molde”, begynte Vestfoldjenta å lengte mot ”solkysten”. Sammen flyttet vi til Sandefjord, fikk Hallvar og Ingri, som for øvrig liker seg veldig godt i Todalen, og vi har det supert her nede. Eneste feilen er at det er langt til Todalen. Hallvar og Ingri er travelt opptatt med studier i henholdsvis Oslo og Trondheim, så nå er det bare oss to ”gamlingene” hjemme.
Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg?
Tja, den er jo ikke så kjempespennende at det gjør noe. Det blir mye det samme. Står opp i syvtiden og putler meg etter hvert til skolen. Så er det undervisning, retting, møter, forberedelser til timer osv. Det går mest i matematikk, naturfag og biologi, med elever fra 16 -19 år. Kroppsøving gidder jeg ikke mer, det ble for mye roping, klesskift og dusjing og løping frem og tilbake mellom idrettshall og klasserom. Dessuten ble det for mange arenaer å forholde seg til da jeg begynte å undervise på IB-linja. På SVGS har vi en internasjonal skole i skolen, International Baccalaureate. All undervisning foregår på engelsk, og hele skolen er ganske krevende, både for elever og lærere, men veldig interessant og spennende. Eksamensoppgavene kommer fra eksamenssenteret i Cardiff, og alle elevene i samme tidssone må ha eksamen samtidig. De sitter vanligvis med eksamenen sin den 17. mai.
Når undervisningen slutter ti på halv fire, må jeg gjerne sitte og gjøre unna et eller annet, før jeg drar hjem halv fem – fem.
Etter middag og dagsrevy, blir det ofte å kaste seg over en rettebunke av et eller annet slag. Kjempekjedelig, den desidert verste del av jobben min, og ofte går ei helg i ny og ne også. Grrrr. Da er det mye morsommere å ta en treningstur eller en spasertur i omegnen sammen med Heidi.
Hvor ofte er du i Todalen, og når får vi se deg igjen?
Jeg tror jeg kan si at jeg er en relativt hyppig gjest i Todalen, men jeg hadde nok tatt turen enda oftere hvis det ikke hadde vært så langt. Heldigvis har jeg Asphaugen, mitt eget sted, så da kan jeg dra når det passer meg. Det blir oftest et par sommeropphold, det lengste i juli august. På høsten går det slag i slag, siden jeg er ivrig jeger, med både rypejakt med Birger og hjort/elgjakt sammen med Terje, Ragnar og alle de andre i Storlidalens Jaktlag. På vinters tid blir det vinterferien eller påskeferien eller begge, sjeldnere juleferie. I år var vi der i påska, og hadde noen fantastisk flotte skiturer, blant annet til Bjøråskaret hvor det også ble en svipptur til toppen av Skjerdingfjellet. Neste tur blir nok i starten av juli.
Hva viser du først fram av Todalen til venner som kommer til Todalen for
første gang?
I nesten tretti år har jeg hatt med østlendinger til Todalen, og alle som har vært her blir storbegeistra og vil gjerne komme tilbake. De blir imponert over mangfoldet i tilbudene bygda har å tilby, enten det nå er soling på svabergene, kreåfiske i Romåa, båttur på fjorden, kveldstur til Storhaugen, blåbærplukking i Øyalia eller ballmiddag på Todalshytta.
Heldigvis har vi spreke venner som kan bli med oss på tur i fjellet. Det er utrolig mange fine turalternativer i fjellet og liene rundt hele bygda. En liten rusletur til Nauståfossen er fast program, foruten Todalshytta og Vangsgutane. I framtida blir sikkert parken inne ved gammelfabrikken en attraksjon. Det er flott at en slik liten bygd har, og tar vare på, sin industrielle historie..
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Livet har lært meg at man aldri skal si aldri. Som det er nå, er det jo både jobb og mange andre ting som gjør at vi nok blir her. Heidi har på nytt startet et ingeniørselskap, Future Subsea, og jobber energisk mot oljeindustrien, og elevene ved Sandefjord vgs blir nok ikke kvitt meg på en stund ennå. Men jeg ser vel for meg at jeg en gang i fremtiden forhåpentligvis kan være i Todalen i lengre perioder enn det jeg har anledning til nå.
Hvordan holder dialekta seg som utflytta todaling?
Når du skal leve av å kommunisere med folk på Østlandet nytter det ikke å snakke rein todalsdialekt, så det er litt vanskelig å holde dialekten her nede. Men jeg kan slå over akkurat når jeg vil, og jeg snakker vel kanskje mer reinhekla todaling enn mange av de som bor i Todalen i dag. I vinterferien i fjor hadde jeg med en kollega fra skolen oppover, vi skulle til setra i Romådalen. Men først måtte vi en tur på Halsbua, og havna selvsagt i kaffekroken med Ragnar Dala og Terje Nordvik. Min kollega Ole, en gammel raddis som virkelig vil forstå og liker at folk snakker en dialekt beskrev i ettertid hele debatten som at ”det var en umulig oppgave å forstå hva dere snakket om. Det var fryktelig mange rare ord, halvparten av ordene ble spist opp og tempoet var verre enn på et maskingevær.” Jeg tror nok todalsdialekta er nokså vanskelig for østlendinger, spesielt hvis du blir ivrig og snakker litt fort.
Hvor ofte er du innom todalen.no?
Hver eneste dag, hvis jeg har tilgang på nett. Jeg synes Jon Olav og de andre folka i todalen.no er kjempeflinke! Det er supert for oss som bor ute å kunne følge med på det pulserende livet i bygda på denne måten. Jeg abonnerer fortsatt på Driva og kommer nok til å fortsette med det, men med todalen.no har jeg nå et tilbud som er mye bedre. Ære være dere alle sammen.
Hvem utfordrer du som utflytta todaling?
Gunn Halset Bævre frå oppi Tæja, no med bopel i Dalavegen 3.