Hvem er du, hvor bor du, hva gjør du til vanlig og hvorfor flyttet du?
Jeg er Synnøve (Hoelsæther) Grøndal, født i gammelskola i Todalen og oppvokst på Brustad som den yngste i søskenflokken, med mor Johanne og far Ole. Er bosatt i Øvre Rendal, en bygd i Rendalen kommune. Rendalen er Sør – Norges største kommune i areal, men med et innbyggertall i underkant av 2000, så har vi god plass til å boltre oss på.
Jeg er gift med Cato og mor til Laila (f. 1975 – d. 1977), Kai (f. 1978) og Johanne (f. 1982). Er bestemor til tre; Hermine (9 år), Milla (6 år) og lille Theodor (4 mndr).
Vi mistet vårt første barn Laila før hun fylte 2 år, etter en hjemmeulykke – dette har selvsagt satt sitt preg på oss, og er noe vi bærer med oss for alltid.
Til vanlig er jeg å finne på Rendalen kommunehus hvor jeg nå jobber som kommunens arkivar. Fra jeg begynte å jobbe for kommunen i 1984 har jeg jobbet som pleieassistent, renholder/renholdsleder og sekretær. Etter videreutdanning i studiet «offentlig administrasjon og organisering», ble jeg etter hvert ansatt som leder for ekspedisjonen/kommunens servicekontor og etter hvert også arkivar. Etter omorganisering ble jeg fra 2016 etter eget ønske fritatt fra lederoppgaven og jobber som arkivar ++++ mange andre oppgaver.
I arkivarens verden er det store utfordringer knyttet til bevaring av elektroniske dokumenter – det meste av det som i dag produseres skal være papirløst, men det skal likevel være både tilgjengelig og bevart for fremtiden. Det jobbes stadig med forbedringer på området og det er mye datateknisk å sette seg inn i for dagens arkivarer. Det er med god grunn at det i dag utdannes og ansettes IKT arkivarer i kommunene, men i Rendalen, som i mange andre små kommuner, går det veldig mye på at vi må lære oss og klare oss best mulig selv. Det er en kjempestor utfordring å henge med på den raske teknologiske utviklingen som skjer på ulike fagområder for en 60 åring – dette, i tillegg til at det i en kommune med få innbyggere også er slik at mange oppgaver må deles på få hoder, gjør at jeg begynner å se frem til pensjonisttilværelsen!
- august 1972 (for hele 44 år siden), ble jeg med på flyttelasset da mor (Johanne) og far (Ole) hadde tatt beslutningen om å flytte fra Todalen til Rendalen. Jeg var bare 16 år og hadde ingen valg; Jeg bare MÅTTE flytte med. Det var ikke så greit å flytte fra venner og kjente i Todalen, men dette ble min skjebne. Her stiftet jeg familie, hvor vi bygde vårt eget hjem (huset har vi kalt for Trollheimen), og her har jeg bodd siden, med unntak av ett år på Tynset og ett år i Oslo. Sønnen med familie bor noen kilometer i fra oss, mens vår datter er bosatt i Oslo.
Utsikt over Øvre Rendal fra «Utsikta»Foto: Synnøve Hoelsæther Grøndal
Beskriv hvordan en vanlig dag ser ut for deg?
Opp 06:30 for å gjøre meg klar til en dag på jobb. Elghunden Fant på 12 år skal også ha sitt «mårråsstell» – han er familiens kjæledegge, og gjør stort sett som han selv vil!
Arbeidsplassen åpner for publikum kl. 08:00, så innen den tid bør jeg være på plass. Arbeidsoppgavene våre består av sentralbord/publikumsmottak, saksbehandling, post/arkiv, utsending til politiske møter, oppdateringer i kommunens hjemmesider m.m.
Jeg har vært representant i kommunestyret i tre perioder, men etter et sykdomstilfelle for tre år siden har jeg lagt ned alle politiske verv – jeg jobber likevel fortsatt i 100 % stilling.
Høsten 2015 stod etterlengtet nybygd hytte i Rendalsfjella ferdig. Med en halvtimes kjøretid på hytta, så betyr det at denne kommer til å bli brukt mye på fritida. Fra hytta har vi utsikt til majestetiske Rendalssølen.
Utsikt mot majestetiske Sølen fra hytta vår. Foto: Synnøve Hoelsæther Grøndal
Hvor ofte er du hjemme i Todalen, og når kommer vi til å se deg igjen?
Jeg er ikke ofte i Todalen lengre. Har ingen slektninger boende igjen i bygda, så de gangene jeg har vært der i det siste, så har det blitt med en tur rundt bygda og innom på spesielle steder. Med bror Viggo boende i Surnadalen og søster Marit i Rindalen, er jo nærheten til Todalen der, så jeg dukker plutselig opp!
Med gode minner fra barndommen og ungdomstiden sammen med foreldre, søsken og gode venner vil jeg for bestandig minnes Todalen som mitt barndoms- og ungdomsparadis, og en plass i mitt hjerte vil alltid være forbeholdt Todalen!
Barndomsminner – Mor, Elin og jeg på «gammelbrustad» Foto: Synnøve Hoelsæther Grøndal
Hva viser du først og frem av Todalen til venner som kommer på besøk til bygda for første gang?
Først vil jeg stoppe uti stranda og vise frem bygda derfra – Jeg greier ikke å beskrive med ord den følelsen jeg selv får når jeg ser bygda derfra.
Jeg vil selvsagt vise frem Brustad, skolen, gammelskolen, Gammelfabrikken, Kårvatn og Todalshytta. Så vil jeg prøve å komme meg litt opp i høyden og få vise frem bygda fra oven.
Kommer du til å flytte til Todalen igjen?
Jeg kommer nok aldri til å flytte til Todalen igjen – er blitt alt for stedbunden til Rendalen etter over 40 år.
Hvordan holder dialekten din seg som utflytta Todaling?
Den har blitt godt utvaska, men «IKKJE» og «E» holder jeg på, det blir der for alltid når det ikke har blitt borte nå. Noen ord kommer ellers også – det oppdager jeg best ved at barnebarna lurer på hva jeg egentlig sier…
Hvor ofte er du innom Todalen.no?
Er innom minst en gang i uka – Er overveldet over hva Todalingan får til, det forgår veldig mye i bygda!
Takk til Synnøve, – neste måned får vi blogg fra Leif Arne Ness.