Astrid vart inspirert av tippoldemora

Da Todalen sanitetsforening feira 100-årsjubileum i helga var ein av programpostane eit foredrag som Astrid Talgø heldt om tippoldemora Thora Talgø. Astrid jobbar med masteoppgåve om tippoldemora og har vorte inspirert til å bli med på frivilligarbeid sjølv. Tippoldemora var initiativtakar til å starte Todalen sanitetsforening, og var den første leiaren der frå 1916 og utover. Astrid er med som frivillig i Jentevakta som faktisk kan knytte mange parallellar til Sanitetskvinnenes arbeid.

Vi har fått heile foredragem tilsendt frå Astrid, og vi gjengir det nedafor, slik at du kan lese det her:

Thora Talgø: Sanitetsforeningens første leder

Thora Anette Mæhle Talgø var født og oppvokst i Kristiansund på slutten av 1800-tallet. Hun begynte å arbeide i bokhandlerbransjen fra hun var 15 år og da hun var 31 løste hun ut næringsbrev og startet sin egen bokhandel. Det var på den tiden hun møtte Thore. De giftet seg og hun ble med han til Todalen for å starten en møbelfabrikk. Hun bidro med det hun kunne i drifta, skrev forretningsbrev, hadde ansvar for bokføringen og dro på salgsturer. Da Thore døde drev Thora fabrikken videre. Det var først som enke hun fikk full styring over fabrikken, og det var som enke at hun startet Sanitetsforeningen.

I følge protokollen fra 1966 var det Elisabeth Wexselsen Jahn som stiftet Sanitetsforeningen i Todalen. Det har blitt fortalt at Thora hadde kommet i kontakt med denne Elisabeth på en salgsreise til Trondheim. Elisabeth var lederen av Trondheim Sanitetsforening, og sammen med Fredrikke Marie Qvam hadde de en visjon om å bygge opp en hær av sanitetskvinner i Midt-Norge.

Thora gikk med på å være leder for sanitetsforeningen. Valget falt nokså naturlig, hun var en kvinne av middelklassen, yrkesaktiv og var derfor god kjent med foreningsarbeid. I tillegg var Thora en entreprenør og ikke redd for å satse på noe nytt. Thora brukte nettverket sitt til Sanitetsforeningens fordel. Hun dro på salgsreiser rundt om i Norge, fra det som kommer frem i kildene var dette stort sett i Trondheim, Ålesund, Kristiansund og Kristiania. Hun dro til Kristiansund for å skaffe medisiner fra Løveapoteket, nips og annen rariteter fra forretningene til basarene til Sanitetsforeningen. Det virket å være veldig populære blant folk i Todalen, som kalte basarene for Thora-basar.

Filantropi og entreprenørskap henger sammen. Filantropi innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. En filantrop er altså en som både en som gir av sine finansielle midler og en som gir av sin tid og kompetanse til veldedighet. Det blir ansett for å være en effektiv måte å bidra til forandring og utvikling i samfunnet uten å gå omveien om myndighetenes byråkratiske apparat. På denne tiden fantes det ikke en velferdsstat som vi har i dag. Det var et system som vi kan kalle for sosialhjelpsstaten, der bare de aller svakeste og fattigste kunne få hjelp fra det offentlige. I tillegg var det store lokale forskjeller på den hjelpen som ble gitt. Derfor var oppstartinga av lokale sanitetsforeninger ekstremt nødvendig i Norge på den tiden.

Men vi skal ikke fraskrive at veldedighetsforeninger ikke er nødvendige i dag også. Det er viktig at slike ildsjeler som Thora starter opp foreninger og legger press på myndighetene til folkets gode. Selv ble jeg veldig inspirert av Thora og jeg valgte å engasjere meg i Jentevakta. For det er fremdeles en jobb å gjøre når det kommer til å skape et trygt og godt samfunn for oss alle.